Nortabs

	Alle har et søskenbarn på gjøvik

[C]Da vi vart født, steg [G7]sola ov[C]er åsen rein[C/G] og klar, [G7]og rundt om livets
[C]navlestreng sto [D7]både mor og [G7]far,
og [C]sjøl var vi det [G7]nydeligste [C]noen hadde set[F7]t,
med [G#]auer der det [C]blåveis-blå og n[G#]atta g[G7]ikk i e[C]tt.
Et [G7]mesterverk, et[G7/D] lite feno[C]men![C/G]
Som [D7]midtpunkt lå vi[D7/A] klart som nummer [G7]én![G7/D]

Men [Cm]æille har et [G7]syskenbån på [Cm]Gjøvik,[Cm/G]
og ved [Fm7]fødsel'n vog det [G#]fire merker [Cm]mer,[Cm/G]
og [Fm7]mens vi blingse [G7]hit og dit og [Fm7]sikle der vi [G7]låg,
var [Cm]syskenbånet [Eb]klokt og feste [Fm7]blikket når det [Cm]såg.

Så [Fm7]b'ynte vi å [G#]krabbe smått, og [Cm]jubel'n den var[Cm/G] stor
 når [D7]vi tok fysste [D7/A]skretta inn i [G7]fanget hennes[G7/D] mor,
 men [Cm]æille har et [G7]syskenbån på [Cm]Gjøvik,[Cm/G]
 som [Fm7]tok de fysste [G7]skretta æillt i [Cm]fjor.

Så b'ynte vi på skulen og vi leides to og to, i sekken låg
ei skrivebok der navna våre sto, så fekk vi skrive streker,
og når boka vår var full, så sto der R og "Meget bra" med
stjerner trykt i gull! Hu mor sa: Det er itte tel å tru!
Og tenkj på det... dom æ da bære sju!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik, som var skolemodent
før det fylte fem, og når vi ramse firegangen utanatt og fort,
satt syskenbånet vikar når lærinna skulle bort.
I skirenn vart vi mester, det er klart at vi vart gla.
Ei fysstepremie-sølvskje, det er noen ting å ha!
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som tok vandrepokal fire år på rad.

Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei,
får sea det gikk tålig bra for både deg og meg,
i hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne.
I fine selskap har vi itte stort å kåmmå med,
som slektstavle fra Gyldenløves da'r.
Så kremte vi og kjæm med det vi har:

For æille har et syskenbån på Gjøvik som har kontortid
og kvitkledt assistent, og sønn hass har så følsomt sinn,
så han vil helst bli prest, og dotter hass går "vetrinær'n"
hu er så glad ti hest. Og motet stig og praten går  og
ingen kæin forstå at æille prate like høgt og ingen høre på,
men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som dom lyt få vise fram og lufte nå!

Og tia går i båregang, det huske opp og ned,
og av og tel så føle vi at ennå er vi med,
som da vi fylte runde år, det sto om øss i bla',
og sjefen for bedrifta høll en tale der hæin sa
non takkens ord av hjertets dype trang
tel øss som hell bedrifta hass i gang.

Men æille har et syskenbån på Gjøvik, som fekk
audiens hos kongen året før, og går vi daglig kveldstur
neått mjølkerampa vår, går syskenbånet fjelltur
og er femognitti år! Ja, helt tel vi ligg kistekledt med
granbar rundt en tram, så er det inga trøst om hele slekta
møte fram. Så sæint vi har et syskenbån på Gjøvik, -
et som bære sende kræins og telegram...