Morro var det lell
Asgeir Borgemoen
[G]Denna sangen her handler om en dag,
da noen til slutt klarte å lure meg opp i stry.
I [G]går fant jeg [D]ikke på [G]noe å gjøre,
så [Em]da ble det til at jeg [Am]gjorde no' galt.
Jeg [F]festa fast gladpack på [C]glassa i skapet,
så da [Em]mamma tok melk ble det [Am]vått over [D]alt.
Men [G]da satt jo [D]jeg alle[G]rede på sykkel'n
og [Em]skrensa med bakhjulet [Am]ned i en dam,
så [F]pappa ble klissblaut og [C]sa'n sku' ta meg,
men [Em]sykkel'm min tar seg så [Am]greit og fort [G]fram.
Det var [C]dumt gjort, men morro var det [G]lell,
det morsomste jeg [Am]vet er å [F]finne på noe [C]ugang og sp[D]rell
Da jeg møtte Vilde litt seinere på dagen,
da ba jeg henne sette seg ned på en krakk
hun skrek da hun satte seg og gned seg på rumpa,
for på krakken hadde jeg lagt en tegnestift som stakk.
Hun skrek ikke lenge fordi hun fikk se
en skinnende gullring som lå på et bord,
men da hun skulle ta den forsvant den bak sofa'n
og der var jo jeg og trakk i en snor
Det var dumt gjort, men morro var det lell
det morsomste jeg vet er å finne på noe ugang og sprell (x2)
På hjemveien tok jeg noen epler i hagen
til naboen vår, selv om jeg var ganske mett.
Så ringte jeg lenge på dørklokka deres,
men stakk av før de åpna, hå håhå, så lett
[C] [G] [Am] [F] [C] [G]
Det var dumt gjort, men morro var det lell
det morsomste jeg vet er å finne på noe ugang og sprell
I går kveld i senga da jeg skulle sove,
da oppdaget jeg at noe var galt
det klødde som tusan og plutselig så jeg
små knekkebrødsmuler strødd over alt
jeg reiste meg opp mens jeg klødde og krafset,
og lurte på hvem som kunne finne på slik
jeg sukket og tenkte det er et mysterium
jeg er jo så snill, populær og godt likt
Det var [C]dumt gjort, men morro var det [G]lell
at Asgeir og fikk [Am]svi, han [F]er jo alltid l[C]uringen [G]selv (x2)
[C] [G] [Am] [F] [C] [G]
Kommentarer: