Nortabs

[A] [D] [Dm] [A] [E] [A] [E]

Han [A]Martin i fra Hjuksebø var ikke mye [E]pen,
men hele bygda rundt han fløy på sine frier[A]ben.
For jenter var det gildeste på hele livets [D]vei,
men [Dm]til den rare [A]Martin sa de [E]alle sammen [A]nei.


Han kjøpte seg et trekkspill og på låvebrua dro,
de danset når han spilte mens de så på han og lo.
Når friingen begynte i den vakre sommerkveld,
da ruslet Martin ensom hjem i senga til seg selv.


Martin [E]da gjerne sa, Jenter [A]er'ke stort å ha,
men i [H]blant kan de være gilde, [E]det er både visst og sant.


Men Martin i fra Hjuksebø en traktor kjøpte seg,
den lånte hele bygda snart, men jentene sa nei.
Så kjøpte han seg TV og besøk hver kveld han fikk,
men når programmet så var slutt, de sa god natt og gikk


[D] [A] [E] [A] [F]


Men [Bb]Martin ga seg ikke og en dag han kjøpte [F]bil,
da lyste jenteøynene, de var nok litt i [Bb]tvil.
Men Martin kjørte ensom på sin triste frier[D#]vei,
holdt [D#m]femti kilo[Bb]meter maks, men [F]jentene sa [Bb]nei


Men Martin i fra Hjuksebø beholdt si sterke tru,
og tenkte for seg selv at "har du klave får du ku".
Så kjøpte han seg ringer hos en gullsmed neste gang,
og snart satt det en pike på den gode Martins fang.

Martin [F]da gjerne sa, Jenter [Bb]er'ke stort å ha,
men i [C]blant kan de være gilde, [F]det er både visst og sant.


Så ringte kirkeklokkene for Martin da til sist,
og nå går han og angrer seg for alt er blitt så trist.
Nå har han ikke stort å si når kona ypper seg.
Han hadde det nok bedre den gang jentene sa nei,
og [D#]håpet det var [Bb]lysegrønt på [F]Martins frier[Bb]vei