Nortabs

Hildringstimen
Erik Bye

I h[C]ildringstimen er det godt å s[D9]eile.
En [G7]kaffekjeft og stomp med sirup [C]på.[G7]
Du å[C]pner med et smell ditt rorhus[E7]vindu
og [Am]stikker nesa ut og [D]snuser mot det [G]blå!
Ja, [Gm]se den gamle [C7]gullsmed, morgen[Fmaj7]solen,
har [D7]atter hamret [G7]havet til et [Cmaj7]fat
der [C]Skaperen med ødselhet har [E7]drysset[A]
en [Dm]håndfull holmer som nå [G]bader i ka[C]rat.

Og se mot styrbord, gjennom hildringsdisen: -
de fjerne øyer svever! Fjell kan fly!
Nå aner du hva salig Adam skuet
da han ble purret ved det aller første gry.
I slikt et lys, da blir alt mørkt et minne,
du hviler hånden rolig mot ditt ratt
og gnukker tommelen mot midtskipsmerket,
og vet, for denne gang, din kurs var riktig satt.

Du møter kuttere på vei mot feltet,
et solbrent fjes, som spytter brunt i le.
En fiskerneve hilser fra et rorhus
og gjør din glade hjemreis dobbelt rik ved det.
For ennå er din skute langt av lande,
men aldri var deg mennesket mer nært
enn nettopp nå, i denne gyldne time
som lar deg fatte alt du har å holde kjært.

I hildringstimen er det godt å seile
og favne lys til kraft for blod og ben.
Og vite at, i netter som skal komme
så fins en kurs imot et land av sang og sten.


Lagt inn av
Terje Tømmerstigen 2001




*********************************************
* Denne filen er forfatterens egen tolkning *
* av sangen, skrevet ned kun etter øret.    *
* Den er kun beregnet til privat bruk.      *
*********************************************