Nortabs

FRIERIVISE
Eivind Løberg, Capo 1

[G]Den gang da jeg var fire år,
En lit[D]en gutt på fire [G]år.
[G]Da fikk mitt hjerte hjertesår,
Et v[D]oldsomt hjertes[G]år.
Jeg sku[C]lle ut på [G]frieri– r[D]attiti– rattiti- ratti[G]ti,
Hun [C]var ubesk[G]rivelig- [D]rattiti– rattiti- [G]ti

[G]Jeg kom til henne med bukett,
Med [D]røde roser [G]i brikett.
[G]Å gid hvor hun var søt og nett,
Og [D]helt foruten [G]plett.
[C]Jeg på kn[G]ærne lå- [D]rattiti- rattiti- [G]rattiti,
Det kom[C] hennes mor [G]å så- [D]rattiti- rattiti- t[G]i.

[G]Hun halte meg i øre opp,
Å gi[D]d som jeg ble [G]halet opp.
[G]Å endevendte straks min kropp,
Min [D]stakkars arme k[G]ropp.
[C]Neste gang jeg skal [G]ut å fri- r[D]attiti- rattiti- r[G]attiti.
[C]Skal det skje s[G]kriftlig- [D]rattiti- rattiti- [G]ti.

[G]Hun kasten meg av trappen ned,
Å gi[D]d som jeg ble [G]kastet ned.
[G]Men oppå trappe trinne sto min [D]hjertekjær å [G]lo.

Der [C]lå jeg med min b[G]lomsterkvast [D]rattiti- rattiti- ra[G]ttiti.
Da [C]hørte jeg at [G]hjerte brast [D]rattiti- rattiti- [G]ti.

[G]Å kjære venner hør mitt ord,
Ta [D]deg i vare for [G]pikens mor.
[G]Men best av alt forhold var.
Å [D]Ane hennes [G]var
La [C]lærdommen med [G]dette bli– [D]rattiti– rattiti– r[G]attiti,
Å e[C]i for tidlig [G]ut å fri- ra[D]ttiti- rattiti– [G]ti.