Nortabs

I EN SAL PÅ HOSPITALE

[G]I en sal på hospitalet [D]hvor de hvite senger s[G]tår
[D]lå en liten br[G]ystsvak [Em]pike [C]mild og g[D]od med gyllent h[G]år

[G]Siste vinter den gang sneen s[D]meltet for den milde v[G]ind
[D]tentes også h[G]åpets stråler [C]i den[D] lille pikens [G]sinn

[G]Alles hjerter vant den lille [D]der hun lå så mild og [G]god
[D]bar sin smerte [G]uten [Em]klage s[C]om et b[D]arn med villig m[G]ot

[G]Og hun hviskede til legen da v[D]ed hennes seng han [G]sto
[D]får jeg komme [G]hjem til [Em]påske s[C]kal jeg v[D]ære riktig g[G]od

[G]Legen svarte henne stille: [D]Nei mitt barn det knapt jeg t[G]ror
[D]men til pinse k[G]an det [Em]hende d[C]u får k[D]omme hjem til m[G]or.

[G]Pinsen kom med grønne blader [D]blomster smykket mark og [G]eng
[D]men den lille [G]lå der [Em]ennu f[C]engslet t[D]il sin sykese[G]ng.

[G]Og når høsten ubarmhjertig [D]knuget hennes spinkle b[G]ryst
[D]spørger hun ig[G]jennom [Em]tårer f[C]år jeg k[D]omme hjem til j[G]ul.

[G]Legen svarer henne ikke, [D]stryker blott det gyldne h[G]år
[D]det er tårer [G]i hans [Em]øyne [C]da han vender [D]seg og [G]går.

[G]Og til sist i flokk og følge [D]julens glade budskap k[G]om
[D]og den lilles r[G]øst var [Em]stille [C]og den sykes [D]seng sto [G]tom.

[G]Bort fra sorg og bort fra klage, b[D]ort fra hjemmet og fra [G]mor
[D]er hun draget [G]til Guds [Em]fader [C]der hvor ingen [D]sykdom [G]bor.

[G]I sin grav hun trygt må hvile un[D]der sneens kolde s[G]kjul
[D]endt er nu den [G]lange v[Em]inter [C]hun fikk komme [D]hjem til [G]Gud.