Nortabs

Tatergutt
Capo3

C                       F      C                   G
Frem fra bylten under skredet dro de Tatergutten frem
C                      F    C        G              C
far og mor var begge døde, folk tok barnet med seg hjem,
G                     C       F      C           G 
ga det hus og hjem og pleie, tilsyn som sin egen sønn,
C                        F     C        G        C
holdt det borte fra det leie, lærte ham sin egen bønn.

C                    F       C                         G
Gutten vokste og ble vakker, flink og snill han var som få
C                     F      C      G            C
når mot skoletid det lakker synes verden mot ham gå,
G                 C     F       C                   G 
barna kunne ei la være, det var sårt han ble skjelt ut,
C                    F     C       G           C
hvorfor leker du ei mere, kom til oss du tatergutt.

C                      F      C                    G
Han i ungdomsflokken kommer, ungdommen de får ham kjær,
C                     F       C     G               C
jentene omkring ham flokker, liker seg der hvor han er
G                    C       F       C            G 
med den mørke lugg i pannen glimtet som fra øyet går,
C                    F          C           G         C
jenter blir som fra forstanden, blomsterhilsinger han får.

C                   F        C                      G
Så Johan er blitt forlovet, fogdens datter til ham gikk,
C                     F      C        G           C
hun seilasen med han vovet, trosset alle råd hun fikk.
G                 C      F       C          G 
Så en aften de spaserte fogden ropte etter dem:
C                     F      C        G           C
Taterskikken fort du lærte, Ingrid aldri mer kom hjem.

C                      F        C                 G
Ingen dolk kan lengre stikke, ingen pil gå lengre inn
C                  F    C      G           C
enn de hatefulle blikke dypt i unge Johans sinn.
G                   C     F       C              G 
Ingrids rykte var i fare hun så skjær og mild og ren
C                   F       C         G         C
mennesker de bygger snarer, hvem kan sønderrive dem

C                      F        C                    G
Johan stanser opp ved grinden, rolig tar han hennes hand,
C                      F     C        G            C
kjære Ingrid nå drar vinden bort for evig med mitt navn.
G                     C    F     C             G 
Du vil aldri freden finne dersom du skal følge meg,
C                    F       C    G              C
du må hjem igjen nå vende, tater stien blir min vei.

Caop-5
C                      F     C                    G
Takk for at du på meg trodde du var solen i mitt liv,
C                   F     C        G              C
du så hva som i meg bodde alltid står du som min viv.
G                     C      F      C            G 
Som en siste avskjeds hilsen bøyer han sitt hode ned,
C                    F      C     G                 C
atter bort dro tatergutten ingen kjenner mer hans sted.