Tatergutt
Capo3

B                       E      B                   F#
Frem fra bylten under skredet dro de Tatergutten frem
B                      E    B        F#              B
far og mor var begge døde, folk tok barnet med seg hjem,
F#                     B       E      B           F# 
ga det hus og hjem og pleie, tilsyn som sin egen sønn,
B                        E     B        F#        B
holdt det borte fra det leie, lærte ham sin egen bønn.

B                    E       B                         F#
Gutten vokste og ble vakker, flink og snill han var som få
B                     E      B      F#            B
når mot skoletid det lakker synes verden mot ham gå,
F#                 B     E       B                   F# 
barna kunne ei la være, det var sårt han ble skjelt ut,
B                    E     B       F#           B
hvorfor leker du ei mere, kom til oss du tatergutt.

B                      E      B                    F#
Han i ungdomsflokken kommer, ungdommen de får ham kjær,
B                     E       B     F#               B
jentene omkring ham flokker, liker seg der hvor han er
F#                    B       E       B            F# 
med den mørke lugg i pannen glimtet som fra øyet går,
B                    E          B           F#         B
jenter blir som fra forstanden, blomsterhilsinger han får.

B                   E        B                      F#
Så Johan er blitt forlovet, fogdens datter til ham gikk,
B                     E      B        F#           B
hun seilasen med han vovet, trosset alle råd hun fikk.
F#                 B      E       B          F# 
Så en aften de spaserte fogden ropte etter dem:
B                     E      B        F#           B
Taterskikken fort du lærte, Ingrid aldri mer kom hjem.

B                      E        B                 F#
Ingen dolk kan lengre stikke, ingen pil gå lengre inn
B                  E    B      F#           B
enn de hatefulle blikke dypt i unge Johans sinn.
F#                   B     E       B              F# 
Ingrids rykte var i fare hun så skjær og mild og ren
B                   E       B         F#         B
mennesker de bygger snarer, hvem kan sønderrive dem

B                      E        B                    F#
Johan stanser opp ved grinden, rolig tar han hennes hand,
B                      E     B        F#            B
kjære Ingrid nå drar vinden bort for evig med mitt navn.
F#                     B    E     B             F# 
Du vil aldri freden finne dersom du skal følge meg,
B                    E       B    F#              B
du må hjem igjen nå vende, tater stien blir min vei.

Caop-5
B                      E     B                    F#
Takk for at du på meg trodde du var solen i mitt liv,
B                   E     B        F#              B
du så hva som i meg bodde alltid står du som min viv.
F#                     B      E      B            F# 
Som en siste avskjeds hilsen bøyer han sitt hode ned,
B                    E      B     F#                 B
atter bort dro tatergutten ingen kjenner mer hans sted.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger