Tatergutt
Capo3

Bb                       Eb      Bb                   F
Frem fra bylten under skredet dro de Tatergutten frem
Bb                      Eb    Bb        F              Bb
far og mor var begge døde, folk tok barnet med seg hjem,
F                     Bb       Eb      Bb           F 
ga det hus og hjem og pleie, tilsyn som sin egen sønn,
Bb                        Eb     Bb        F        Bb
holdt det borte fra det leie, lærte ham sin egen bønn.

Bb                    Eb       Bb                         F
Gutten vokste og ble vakker, flink og snill han var som få
Bb                     Eb      Bb      F            Bb
når mot skoletid det lakker synes verden mot ham gå,
F                 Bb     Eb       Bb                   F 
barna kunne ei la være, det var sårt han ble skjelt ut,
Bb                    Eb     Bb       F           Bb
hvorfor leker du ei mere, kom til oss du tatergutt.

Bb                      Eb      Bb                    F
Han i ungdomsflokken kommer, ungdommen de får ham kjær,
Bb                     Eb       Bb     F               Bb
jentene omkring ham flokker, liker seg der hvor han er
F                    Bb       Eb       Bb            F 
med den mørke lugg i pannen glimtet som fra øyet går,
Bb                    Eb          Bb           F         Bb
jenter blir som fra forstanden, blomsterhilsinger han får.

Bb                   Eb        Bb                      F
Så Johan er blitt forlovet, fogdens datter til ham gikk,
Bb                     Eb      Bb        F           Bb
hun seilasen med han vovet, trosset alle råd hun fikk.
F                 Bb      Eb       Bb          F 
Så en aften de spaserte fogden ropte etter dem:
Bb                     Eb      Bb        F           Bb
Taterskikken fort du lærte, Ingrid aldri mer kom hjem.

Bb                      Eb        Bb                 F
Ingen dolk kan lengre stikke, ingen pil gå lengre inn
Bb                  Eb    Bb      F           Bb
enn de hatefulle blikke dypt i unge Johans sinn.
F                   Bb     Eb       Bb              F 
Ingrids rykte var i fare hun så skjær og mild og ren
Bb                   Eb       Bb         F         Bb
mennesker de bygger snarer, hvem kan sønderrive dem

Bb                      Eb        Bb                    F
Johan stanser opp ved grinden, rolig tar han hennes hand,
Bb                      Eb     Bb        F            Bb
kjære Ingrid nå drar vinden bort for evig med mitt navn.
F                     Bb    Eb     Bb             F 
Du vil aldri freden finne dersom du skal følge meg,
Bb                    Eb       Bb    F              Bb
du må hjem igjen nå vende, tater stien blir min vei.

Caop-5
Bb                      Eb     Bb                    F
Takk for at du på meg trodde du var solen i mitt liv,
Bb                   Eb     Bb        F              Bb
du så hva som i meg bodde alltid står du som min viv.
F                     Bb      Eb      Bb            F 
Som en siste avskjeds hilsen bøyer han sitt hode ned,
Bb                    Eb      Bb     F                 Bb
atter bort dro tatergutten ingen kjenner mer hans sted.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger