Nortabs

Tatergutt
Capo3

F                       Bb      F                   C
Frem fra bylten under skredet dro de Tatergutten frem
F                      Bb    F        C              F
far og mor var begge døde, folk tok barnet med seg hjem,
C                     F       Bb      F           C 
ga det hus og hjem og pleie, tilsyn som sin egen sønn,
F                        Bb     F        C        F
holdt det borte fra det leie, lærte ham sin egen bønn.

F                    Bb       F                         C
Gutten vokste og ble vakker, flink og snill han var som få
F                     Bb      F      C            F
når mot skoletid det lakker synes verden mot ham gå,
C                 F     Bb       F                   C 
barna kunne ei la være, det var sårt han ble skjelt ut,
F                    Bb     F       C           F
hvorfor leker du ei mere, kom til oss du tatergutt.

F                      Bb      F                    C
Han i ungdomsflokken kommer, ungdommen de får ham kjær,
F                     Bb       F     C               F
jentene omkring ham flokker, liker seg der hvor han er
C                    F       Bb       F            C 
med den mørke lugg i pannen glimtet som fra øyet går,
F                    Bb          F           C         F
jenter blir som fra forstanden, blomsterhilsinger han får.

F                   Bb        F                      C
Så Johan er blitt forlovet, fogdens datter til ham gikk,
F                     Bb      F        C           F
hun seilasen med han vovet, trosset alle råd hun fikk.
C                 F      Bb       F          C 
Så en aften de spaserte fogden ropte etter dem:
F                     Bb      F        C           F
Taterskikken fort du lærte, Ingrid aldri mer kom hjem.

F                      Bb        F                 C
Ingen dolk kan lengre stikke, ingen pil gå lengre inn
F                  Bb    F      C           F
enn de hatefulle blikke dypt i unge Johans sinn.
C                   F     Bb       F              C 
Ingrids rykte var i fare hun så skjær og mild og ren
F                   Bb       F         C         F
mennesker de bygger snarer, hvem kan sønderrive dem

F                      Bb        F                    C
Johan stanser opp ved grinden, rolig tar han hennes hand,
F                      Bb     F        C            F
kjære Ingrid nå drar vinden bort for evig med mitt navn.
C                     F    Bb     F             C 
Du vil aldri freden finne dersom du skal følge meg,
F                    Bb       F    C              F
du må hjem igjen nå vende, tater stien blir min vei.

Caop-5
F                      Bb     F                    C
Takk for at du på meg trodde du var solen i mitt liv,
F                   Bb     F        C              F
du så hva som i meg bodde alltid står du som min viv.
C                     F      Bb      F            C 
Som en siste avskjeds hilsen bøyer han sitt hode ned,
F                    Bb      F     C                 F
atter bort dro tatergutten ingen kjenner mer hans sted.

Kan du disse 3 akkordene? Se 586 andre sanger du kan spille →