Tatergutt
Capo3

[C]Frem fra bylten under sk[F]redet d[C]ro de Tatergutten fr[G]em
[C]far og mor var begge dø[F]de, f[C]olk tok b[G]arnet med seg h[C]jem,
[G]ga det hus og hjem og [C]pleie, t[F]ilsyn s[C]om sin egen [G]sønn,
[C]holdt det borte fra det l[F]eie, l[C]ærte ham [G]sin egen [C]bønn.

[C]Gutten vokste og ble [F]vakker, [C]flink og snill han var som[G] få
[C]når mot skoletid det l[F]akker s[C]ynes ve[G]rden mot ham [C]gå,
[G]barna kunne ei la [C]være, [F]det var [C]sårt han ble skjelt [G]ut,
[C]hvorfor leker du ei m[F]ere, k[C]om til o[G]ss du taterg[C]utt.

[C]Han i ungdomsflokken ko[F]mmer, u[C]ngdommen de får ham k[G]jær,
[C]jentene omkring ham fl[F]okker, l[C]iker s[G]eg der hvor han [C]er
[G]med den mørke lugg i [C]pannen g[F]limtet s[C]om fra øyet g[G]år,
[C]jenter blir som fra f[F]orstanden, [C]blomsterhils[G]inger han [C]får.

[C]Så Johan er blitt fo[F]rlovet, f[C]ogdens datter til ham g[G]ikk,
[C]hun seilasen med han v[F]ovet, t[C]rosset al[G]le råd hun f[C]ikk.
[G]Så en aften de spa[C]serte f[F]ogden ro[C]pte etter d[G]em:
[C]Taterskikken fort du l[F]ærte, I[C]ngrid ald[G]ri mer kom h[C]jem.

[C]Ingen dolk kan lengre s[F]tikke, in[C]gen pil gå lengre [G]inn
[C]enn de hatefulle bl[F]ikke [C]dypt i [G]unge Johans [C]sinn.
[G]Ingrids rykte var i [C]fare h[F]un så sk[C]jær og mild og [G]ren
[C]mennesker de bygger [F]snarer, [C]hvem kan s[G]ønderrive [C]dem

[C]Johan stanser opp ved g[F]rinden, r[C]olig tar han hennes h[G]and,
[C]kjære Ingrid nå drar vi[F]nden b[C]ort for e[G]vig med mitt [C]navn.
[G]Du vil aldri freden fi[C]nne d[F]ersom [C]du skal følge [G]meg,
[C]du må hjem igjen nå v[F]ende, ta[C]ter s[G]tien blir min v[C]ei.

Caop-5
[C]Takk for at du på meg t[F]rodde [C]du var solen i mitt l[G]iv,
[C]du så hva som i meg [F]bodde [C]alltid st[G]år du som min v[C]iv.
[G]Som en siste avskjeds [C]hilsen [F]bøyer h[C]an sitt hode [G]ned,
[C]atter bort dro taterg[F]utten i[C]ngen k[G]jenner mer hans st[C]ed.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger