Nortabs

Øyan dine - Halvdan Sivertsen


S[C]å kommer æ [C/H]tilbake, so[C/B]m æ bestandig [A7]gjør
Du v[Dm]enta ikke p[C]å m[G7]æ, men du [C]e her sånn som [G]før[G/A][G/H]
Du [C]lar mæ se og [C/H]skjønne kofførr l[C/B]engsel' n blir så [A7]stor
At det [Dm]eneste som t[Bsus2]elle e å ko[G]mme sæ mot nor[C]d

[F]Se dæ stå mot s[G]ol og regn og v[C]ind
[F]Se dæ, å få kje[D7]nne pusten d[G]in[G/A][G/H]
Og [C]øyan [C/H]dine [C/B]e så [A7]blå
Og der d[Dm]ine øya [C]lev[G]e, dit vil v[F]eian mine [C]gå

Og når æ kommer nær nok går det blåe mot turkis
Og det grønne og det kvite, må vær skapt i paradis
Det e mektig når vi møtes, og om æ glemme det i blandt
Du e vakrest, æ tør si det, æ har sett at det e sant

Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå

[G#]Æ har r[D#]eist i fra dæ, ma[A#]nge fær her[D#]fra
[G#]Lei av di[G]ne luna [Cm]mått' æ bærre d[F]ra

G# - D# - A# - D# - G# - G - Cm- F

[B] [B/A] [B/G#] [G]

Men hjertet mitt har aldri fått lov av dæ å dra
Og det e pulsen din æ kjenne når æ reise her i fra
Og det e stemmen din som storme eller hviske mot ei strand
Æ har Nordlys over livet og Nordland e mitt land

Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå





* Laget etter gehør.