Gloria
Jo Nesbø
Capo 5.bånd
Am E Am
Am
På tredvetallet reiste det en matador omkring
E Am
Kalt Gloria, og sloss for daglig brød
Am
Men publikum de klappet kun pliktskyldigst for hans dans
E Am
De ønsket heller han enn tyren død
G Am
De sa det var forelskelse som hadde gjort ham feig
G Am
At han fryktet for sitt liv av kjærlighet
Am
Så han danset pasa doble i behørig avstand fra
E Am
De spisse horn som lovet evighet (?)
Refreng:
C G
Gloria, Gloria
Dm C G
På hvert nye sted lå en rose, og et lite brev som sa
C G
Gloria, Gloria
F E Am
Når døden frir, si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
Am
Men hennes far var rik og Sevillas store mann
E Am
Og Gloria var selv fra enkle kår
Am
Og faren hadde lovet henne til en rikmannssønn
E Am
og ikke til en fattig matador
Dm Am
Så en dag i Bilbao, ingen rose kun et brev
Dm E
Han leste det og la seg stille ned
Am
Og etter den dagen, ble hans dans langt dristigere
E Am
Og folk, de strømmet til for selv å se
Refreng:
C G
Gloria, Gloria
Dm C G
Ett brev og ingen rose fra hans elskede som sa
C G
Gloria, Gloria
F E Am
Når døden frir, si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
Prating:
Am
De sa det var kun snakk om tid, at ingen leve kan
Med slike desperate dødsinvitter
Men hver dag lå to nye tyrer død i blodig sand
Og mariachiene sang om hans meritter
Am
Så kom han til Sevilla, og tyren lå der død
E Am
Han bukket da en rose rød fant vei
Am
Og landet for hans føtter, og hans blikk det søkte opp
E Am
Men var hun der, så så han det ei
Dm Am
Så løftet han sitt hode mens den neste tyr kom inn
Dm E
Og ropte opp mot skyggen, "vis deg frem!"
Am
Og ingen vet hvorfor, han åpnet opp sin favn
E Am
Men oksen styrtet ømt inn i den
Solo (Som refreng)
C G Dm C G C G F E Am
Am
Og solen skinte på hans drakt, og presten lå og ba
E Am
Da han så hennes ansikt der oppe
Am
Og han hvisket "for sent, jeg har alt gitt mitt ja
E Am
Dette bryllupet lar seg ikke stoppe
Refreng:
C G
Gloria, Gloria
Dm C G
På graven lå en rose og innskriften som sa
C G
Gloria, Gloria
F E Am
Når døden frir, si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
Prating:
Am
Det sies at det går en sortkledd kvinne omkring, i Sevilla
At hun har grått i sytti år
At skyggen hennes faller langt, selv midt på dag
Og at rosene visner der hun går
Kommentarer: