Nortabs

Capo 5.bånd

[Am] [E] [Am]

[Am]På tredvetallet reiste det en matador omkring
Kalt [E]Gloria, og sloss for daglig[Am] brød
[Am]Men publikum de klappet kun pliktskyldigst for hans dans
[E]De ønsket heller han enn tyren[Am] død

[G]De sa det var forelskelse som h[Am]adde gjort ham feig
At ha[G]n fryktet for sitt liv av k[Am]jærlighet
[Am]Så han danset pasa doble i behørig avstand fra
[E]De spisse horn som lovet ev[Am]ighet (?)

Refreng:
[C]Gloria, [G]Gloria
På hvert[Dm] nye sted lå en rose, og et [C]lite brev som s[G]a
[C]Gloria, [G]Gloria
Når [F]døden frir, si nei og husk hvem [E]du har gitt ditt [Am]ja

[Am]Men hennes far var rik og Sevillas store mann
Og Gl[E]oria var selv fra enkle k[Am]år
[Am]Og faren hadde lovet henne til en rikmannssønn
[E]og ikke til en fattig matad[Am]or

[Dm]Så en dag i Bilbao, ingen [Am]rose kun et brev
[Dm]Han leste det og la seg stille [E]ned
[Am]Og etter den dagen, ble hans dans langt dristigere
[E]Og folk, de strømmet til for selv å [Am]se

Refreng:
[C]Gloria, [G]Gloria
Ett brev[Dm] og ingen rose fra hans [C]elskede som s[G]a
[C]Gloria, [G]Gloria
Når [F]døden frir, si nei og husk hvem [E]du har gitt ditt [Am]ja

Prating:
[Am]De sa det var kun snakk om tid, at ingen leve kan
Med slike desperate dødsinvitter
Men hver dag lå to nye tyrer død i blodig sand
Og mariachiene sang om hans meritter

[Am]Så kom han til Sevilla, og tyren lå der død
Han b[E]ukket da en rose rød fant [Am]vei
Og la[Am]ndet for hans føtter, og hans blikk det søkte opp
M[E]en var hun der, så så han det [Am]ei

[Dm]Så løftet han sitt hode mens den[Am] neste tyr kom inn
[Dm]Og ropte opp mot skyggen, "vis deg [E]frem!"
[Am]Og ingen vet hvorfor, han åpnet opp sin favn
[E]Men oksen styrtet ømt inn i d[Am]en

Solo (Som refreng)
[C] [G] [Dm] [C] [G] [C] [G] [F] [E] [Am]

[Am]Og solen skinte på hans drakt, og presten lå og ba
Da ha[E]n så hennes ansikt der[Am] oppe
Og ha[Am]n hvisket "for sent, jeg har alt gitt mitt ja
D[E]ette bryllupet lar seg ikke st[Am]oppe

Refreng:
[C]Gloria, [G]Gloria
På grave[Dm]n lå en rose og inn[C]skriften som [G]sa
[C]Gloria, [G]Gloria
Når [F]døden frir, si nei og husk hvem [E]du har gitt ditt [Am]ja


Prating:
[Am]Det sies at det går en sortkledd kvinne omkring, i Sevilla
At hun har grått i sytti år
At skyggen hennes faller langt, selv midt på dag
Og at rosene visner der hun går