Nortabs

[E]For ganske mange år siden, da [B]jeg var 25
jeg gifta meg med ei jente som var [E]gift og skilt igjen.
Jenta hadde ei datter som [A]fylte 19 år
som [F#]fatter'n blei så gla' i, at'n [B]gifta seg me'a å.

Dermed ble min far min svigersønn,
en riktig grepa kar.
Min datter ble min mor,
for hun var kona til min far.
Og ikke nok med det, selv om gleden var på topp,
så ble jeg snart pappa til en spretten guttesopp

Min nyligfødte sønn ble dermed svoger til min far.
Og dermed ble'n min onkel, den eneste jeg har.
Det er klart han er min onkel, fordi han er jo bror
til min kones voksne datter, som igjen er min stemor.

Og jeg er min [E]egen [B]bestefa[E]r
Ja, jeg er min [A]egen [C#]bestefa[F#]r.
Det er [B]kokeliko,
men det [A]gjør ikke no'
for jeg er min [E]egen [B]bestefa[E]r.

(Gitarsolo)
E,B,E,A,F#,B (samme som versene)

(Orgelsolo)
E,B,E,A,C#,F#,B,A,E,B,E (samme som refrenget)

Da fatter'ns unge kone fikk en sønn, da ble jeg grønn.
For den ble da mitt barnebarn, for han var min pappas sønn.
Min kone er nå min moders moder, men det gjø'kke det spor,
for selv om hu er kona mi, så er'a også min bestemor.

Og da er jeg er min egen bestefar
Ja, jeg er min egen bestefar.
Det er litt kokeliko,
men det gjør ikke no'
for jeg er min egen bestefar.