Nortabs

Han kommer i [A]kveld, en evig lang dag.
[E]Henter deg sju, det siste han [A]sa.
Og bak mitt gar[D]din, litt skjult og på [A]vakt,
[E]nynner jeg glad og nervøs på en rocket[A]akt.[G][G#][A]




Der kommer en bil, en cabriolet.
Plass nok til to, en rød MGB.
Så ruller vi ut i vårkveldens prakt,
mens stereokasetten, han spiller en rocketakt.



[D] [A] [D] [E]



Så herlige smil, ansiktet hans.
Etter noen mil vi er ved en dans.
Han kjøper billett, er helt i hans makt,
så danser vi swing til orkesterets rocketakt.



[A] [Bb] [H]



Mens månen er [H]full, og vårnatta varm,
[F#]to på vei hjem med armen i [H]arm.
Fornøyd med seg [E]selv, og hver sin kon[H]takt,
[F#]synger de alt de orker i rocke[H]takt.[A][Bb][H]



Et kyss til god[E]natt, da sier har [H]rått;
vi ses vel ig[E]jen? -Jeg liker deg [F#]godt!



(som vers:)
[H] [F#] [H] [E] [H] [F#] [H] [A] [Bb] [H]



Jeg stammer visst ja, og svever avsted,
bort fra min venn med rød MGB.
Og bak mitt gardin, jeg kroppen har lagt,
mens tankene holder koken i rocketakt. (A Bb H, x3)