Nortabs

(Tekst/musikk: Thomas Hellekås)

(vers1)
Cm          Eb
Månestråle; led meg an.
Bb                               F
Eg har gått meg vill og finn’kje fram.
Cm               Eb
Eg treng et tegn som eg kan sjå
Bb                        F
så eg finn ut hen eg ska’ gå.

Cm                                 Eb
Vegen den e’ mørk her. Eg ser ingenting.                               
                                          Bb
Elt det eg kan kjenne e’ draget frå ein vind
                                 F
som bles meg over ende og ut i stry.

Cm                                         Eb
Eg stende’ her i strømmen i elva brei og slak.
                                          Bb
Grusen reiser onder beina der som eg har tak. 
                                F
Eg forsvinne’ snart ut i ein strøm.

(Ref.)
            Eb          Bb           F            Cm
Og eg vi’ rope etter hjølp, men eg veit eg aldri tol.
        Eb          Bb             F           Cm
Om eg lét opp min munn vi’ elva drukne meg og ord. 
             Eb         Bb        F             Cm
For eg kan aldri ta te’bake dei ting eg ville sagt, 
        Eb             Bb           Cm
så da held eg heller orda att med makt.

(Vers2)
Cm          Eb
Månestråle; gjeng det an 
Bb                      F
å finne ut om eg kjem fram?
Cm                Eb
Eg treng litt lys så eg kjem meg på 
Bb                  F
elvebredda færr å sjå.

Cm                                         Eb
Eg hører at dei sie’ at kjærlighet gjer blind. 
                                          Bb
E’re kanskje derfor at eg ikkje ser ein ting? 
                             F
Kanskje ska’ eg la meg rive med?

Cm                                           Eb
Men fysst så må eg veta, færr å komma meg i mål, 
                                         Bb
henn’e eg har vore så eg unngjeng samma hål; 
                                F
lære litt a’ feilsteg eg har tatt.

(Ref.)
            Eb          Bb           F            Cm
Og eg vi’ rope etter hjølp, men eg veit eg aldri tol.
        Eb          Bb             F           Cm
Om eg lét opp min munn vi’ elva drukne meg og ord. 
             Eb         Bb        F             Cm
For eg kan aldri ta te’bake dei ting eg ville sagt, 
        Eb             Bb           F
så da held eg heller orda att med makt.

(Outro:)
Eb   Bb   -   F   -   Eb   Bb   -   F   -   Eb   Bb   -   F