Nortabs

[C] [G] [D] [C] [G] [D] [C] [D] [G]



"[G]Bare", e' et [D]lett ord å [G]sei,
for den som [C]mottar det, kan det [G]ta ein anna [D]vei.
I da'ens [G]samfunn, folk [D]tenker på se' og [G]sitt,
og glømmer [C]bak et lite "[G]bare" e' det nye [D]slit.



Så bare [G]gi mæ' [D]bare litt [Em]te, ska'kje [C]mase[G] meir om [D]det.
Og ve' du [G]ver' så [D]grei for [Em]me', bare [C]smil du,[G] eller [D]le.
Så bare [C]gi mæ' [G]bare litt [D]te, ska e' [C]la dæ'[D] ver' i [G]fre'.



På scenen en spiller sett på sett,
En gir alt, og både sleten og svett.
Når siste tona og spelet e' pakka ner,
så ve' det alltid komme ein henn te me'.



Så bare spill du, bare litt te, ska'kje mase meir om det.
Og ve' du ver' så grei for me', bare smil du, eller le.
Så bare spill du, bare litt te, ska e' la dæ' ver' i fre'.



På jobben en jørr så godt en kan,
og avåte' kan det kreve sin mann.
Når målet nærmer sæ' og jebbon e' onnagjort,
kommer spørsmålet fram ganske fort.



Så bare jobb du, bare litt te, ska'kje mase meir om det.
Og ve' du ver' så grei for me', bare smil du, eller le.
Så bare jobb du, bare litt te, ska e' la dæ' ver' i fre'.



[E] [A] [E] [F#m] [D] [A] [E]
[A] [E] [F#m] [D] [A] [E]
[D] [A] [E] [D] [E] [A]



Men når et [A]barn [E]spør mæ', som sin [A]far,
så ska æ' [D]prøve å [A]gi mitt beste [E]svar.
Ta [A]vare på [E]tida, lille [A]venn,
for [D]tida kommer [A]aldri igj[E]en.



Så bare [A]spør du, [E]bare litt [F#m]te, ska æ' [D]svar' på [A]alt du [E]ve'.
Du e' det [A]beste i [E]livet for [F#m]me'. E' kan jo [D]smile[A] eller [E]le.
Så bare [D]spør du, [A]bare litt [E]te, ver' [D]aldri[E] redd for [A]det.


Så bare [D]spør du, [A]bare litt [E]te, ver' [D]aldri[E] redd for [A]det.