Nummeret t Maja
Fæseran
Han M[E]artin satt på Oskars og [A]hiva i sæ [E]øl
en la[A]dies man, med s[E]jarm, ja, det [H7]tenkt han vertfall [E]sjøl.
Fra [E]Mo i Rana nord i landet, [A]kom han hit en [E]dag
Med r[A]øyken innji [E]kjæftn, å skoill [H7]studer musikk[E]fag
Ei da[E]me kom og satt sæ ned, og [A]smila blidt te [E]han
Men [A]dama hu [E]stakk så fort, og [H]gjekk te ein annja [E]mann
Men [E]Martin va itj træg han, nei han [A]vesst ka han skull [E]gjer
Han [A]ringt mæ opp, så [E]fort han kun, for å [H7]få svar på det h[E]er
REF
(Og han sa:)
[E]Ka e nu[A]mmeret t a [E]maja
æ trøng et [A]nummer no ikv[H7]eld
[E]æ e så [E/G#]ensom å vil [A]ha’a[A/A#]
[E/H]ka e [H7]nummeret t a M[E]aja
Nån [E]siffer fekk han ikke, og [A]dagan kom å gj[E]ekk
Med [A]kvelda ut på [E]puben, får å sj[H7]å hu han ikke f[E]ekk
Men [E]tida leger alle sår, og [A]nånting glemme ma[E]n
Da [A]utdanninga va [E]ferdig, for [H7]han Martin te[E] Thailand
REF
[E]Ka e [A]nummeret t a [E]Maja
æ trøng et n[A]ummer no ikv[H7]eld
[E]æ e så [E/G#]ensom å vil ha’[A]a[A/A#]
[E/H]ka e [H7]nummeret t a [E]maja
No [E]har æ itj sjett han, på [A]fem og tjue år[E]
Han [A]såg ganske [E]likens ut, men han[H7] hadd mytjji mi[E]nnjer hår
Vi [E]satt no der å prata, om [A]tida som va før[E]
da han [A]plutselig sjer [E]opp, og tru dut[H7]j at han spør[E]
Solo: (E-F#) G-D-G-H7-C7
F (stopp) F
Ka e nummeret te a Maja
F (stopp) C7
æ trøng et nommer no ikveld
[F]æ e så[F/A] ensom å vil ha[Bb]’a[Bb/H]
[F/C]ka e [C]nummeret te a [F]maja
[F]Ka e [Bb]nummeret t a [F]Maja
[F]æ trøng et [Bb]nummer no [C7]ikveld
[F]æ e så [F/A]ensom å vil ha[Bb]’a[Bb/H]
[F/C]ka e [C]nummeret te a [F]Maja
Kommentarer: