Nortabs

Stakk [C]inn i en kjeller, bestilte et krus,
[F]så mæ' litt rundt etter [C]bord.
En stemme bak ryggen sa "sett deg, min venn.
-Og [D]lytt til en krigsseilers [G]ord".

En [C]fillete lassis, han lukta av fyll,
men [F]likevel tok æ' [C]plass.
To [Am]øyne lyste opp i et [Em]arrete fjes,
da jeg [F]delte litt i gamlingens [G]glass.



Seilte til sjøs under krigen, min venn.
I lasten var olje og bensin.
Hver time i angst, år etter år,
som smører i skipets maskin.

En dag så kom smellen, torpedoen traff,
båten tok fyr og brakk av.
Du må tro på mæ' nå, æ' bandt livringen på.
Kom bort i fra det flammende hav.



Ref:

[C]Her ser du resten av [Am]helten som nesten
ga [G]livet for den kommende [C]slekt.
En [F]tyve års gutt, den gang [C]drømmen tok slutt.
En [D]hard, utakknemlig koll[G]ekt.

Da [C]skipet gikk ned kom en [Am]tysk MTB,
og [G]resten kan du tenke deg [C]selv.
Så [F]lån mæ' litt sølv, så æ' [C]får mæ' noen øl,
og [G]sovner lykksalig i [C]kveld.



[Am] [Em] [F] [G]



Da hørtes det latter fra bordene omkring,
det der må du ta med litt salt.
Han er bare en boms, og han tror det visst selv,
den løgn han just har fortalt.

Han mangler en skrue, har alltid vært slik,
fungerer ikke helt komplett.
Æ' ga han noen kroner, sa hadet og gikk,
men undrer ennå hvem som har rett.



ref.