Engerdalsvalsen Je [D]dro ut i verden med [A]hatten på snei Der [A]traff je ei jinte og [D]ture i vei om [G]hjertet mitt særlig som [D]banker så ærlig i [A]håp om at ho kunne [A7]trives hos [D]meg I [D]Engerdal, i [Hm]Engerdal med [A]raude georginer i [D]glaset. Med [D]sau og ku og [Hm]båt og bu og [A]rugde med reir neri [A7]gra[D]set.
2. vers
Men jinta gjekk frå meg på jålete vis
Ho sporte meg om jeg var alvorlig klin
Ho sa det var ille og tru at ho ville
Bli småbruker-kjerring blant skinnskjegg og spel (?)
Vers 3.
Da for jeg til skogs, og med kokende blod
Jeg kakle i meg slaget et år eller to (???)
Og visst kan det vara, jeg sprengte en hara (haha, eg skjønar IKKJE kva han syng)
Men slikt tar vi alltid med knusende ro
Vers 4.
Så slo jeg en russer og da ble det skrål
Og kongen han lo da jeg gikk over mål
Og ho som drog frå meg fekk lyst til å sjå meg
Og ville helst flytte med syskrin og nål
Vers 5.
Nå henter jeg brevpost med kjerre og hest
Og les litt og grubler på hva som er best
Av moell i vinter og smellpene jinter (??)
Som gjerne vil helse på klokker og prest
Tusen takk!
https://www.youtube.com/watch?v=Wvdp3Hn75xQ