Jørgen Hattemaker
Alf Prøysen
[F]Ja, fysst så vil je [Am]nevne min [Bb]stilling og min s[F]tæinn:
je [Bb]står og svarve [F]hatter i [G7]Salomo sitt l[C]æinn.
Sjøl [Bb]bær' je navnet [F]Jørgen, [Gm6]så skilnaden er [A7]stor,
men [D]både je og [Gm]Salomo kom [Bb]nakne [C7]tel vår [F]jord.
[Refr]
[Bb]Sola skinn' på [F]deg så [C]skuggen fell på [F]meg,
men [Bb]graset er [F]grønt[Dm] for [Gm7]æil [C7]- [F]le.
Når [F]liljene på [Am]marken i [Bb]fager blomstring [F]står
og [Bb]æille himlens [F]fugler sin [G7]glade trille [C]slår
Je [Bb]nynne såmmå [F]strofa i [Gm6]Hattemakerg[A7]rend
og [D]morgendagen, [Gm]Salomo, [Bb]hva veit [C7]vel vi om [F]den.
[Refr]
[Bb]Sola skinn' på [F]deg så [C]skuggen fell på [F]meg,
men [Bb]graset er [F]grønt[Dm] for [Gm7]æil [C7]- [F]le.
Har [F]Salomo sitt [Am]måltid med[Bb] vin og fyllte [F]fat,
je [Bb]sug på tørre [F]skorper og [G7]kæille det for [C]mat.
Men [Bb]det vi gjer [F]ifrå øss [Gm6]dit vi i lønndom [A7]går
blir [D]gras til hyrdens[Gm] hvite lam og [Bb]Sarons [C7]sorte [F]får.
[Refr]
[Bb]Sola skinn' på [F]deg så [C]skuggen fell på [F]meg,
men [Bb]graset er [F]grønt[Dm] for [Gm7]æil [C7]- [F]le.
Når [F]dronninga av [Am]Saba gjør [Bb]Salomo vis[F]itt,
je [Bb]ser 'a Lea [F]Lettvint og [G7]hu har tenkt seg [C]hit.
Om l[Bb]eiet blir [F]forskjellig frå [Gm6]silkeseng tel [A7]strå,
vi [D]går mot såmmå [Gm]paradis og [Bb]hører [C7]harper [F]slå.
[Refr]
[Bb]Sola skinn' på [F]deg så [C]skuggen fell på [F]meg,
men [Bb]graset er [F]grønt[Dm] for [Gm7]æil [C7]- [F]le.
Når [F]sola synk og [Am]dale bak s[Bb]lottets tårn og t[F]ind,
da [Bb]kjæm den mørke [F]natta med [G7]drøm og tanke[C]spinn.
Da [Bb]blir je sjøl kong [F]Salomo, og [Gm6]hæinn blir kæinnskje [A7]den
som [D]står og svarve [Gm]hatter uti [Bb]hattem[C7]akergre[F]nn,
[Refr]
[Bb]Sola skinn' på [F]deg så [C]skuggen fell på [F]meg,
men [Bb]graset er [F]grønt[Dm] for [Gm7]æil [C7]- [F]le.
Kommentarer: