Nortabs

Enveiskjølig forhold

En f[E]redagskveld da’n Sigurd [A]kom heim frå [E]arbe,
sto [A]kånnå på tr[E]appa å ve[H]nta me'n ø[E]l.
Hu kn[E]eppa tå korka og [A]lættn få f[E]laska
og sa, i[A]skald og f[E]resk, sånn som [H]du like'n [E]sjøl.


Han S[E]igurd han snøfta og [A]tømt ti sæ p[A]ilsen,
og s[A]trauk inni s[E]tuggu og [H]sætt sæ ti’n [E]stol.
Og kå[E]nnå føld ætti med [A]staurn og med m[E]oppen,
og d[A]rog over [E]falan tå g[H]jørme og j[E]ord.


Og k[A]jærringa spurd om’en S[E]igurd va sulten,
fer [A]steika låg varm inni s[E]teikovn h[H]u.
Hainn [E]Sigurd hainn svard at vest [A]pokker va’n h[E]ongri,
hainn ha da [A]arbet på [E]Tangen if[H]rå klokka s[E]ju.


Så [E]åt dæm og kjærringa rø[A]dda tå b[E]ordet
mens [A]tv-ha[E]llo-dama [H]venka god[E]natt.
"Æ g[E]år først på badet", sa [A]kjærringa s[E]tille,
og k[A]ailln slo på [E]playboy da d[H]øra gjekk [E]att.


Men [E]så kom hu gåan ned [A]i bærre t[E]rusa
r[A]esta på [E]brøstan å sp[H]urd ka han [E]ment
Hainn s[E]vard: "Om du teipe en [A]klut på kvart j[E]uret,
kan du e[A]nkelt pol[E]ér både f[H]lis og par[E]kett»


Men k[E]jærringa sto like[A]dan der i d[E]øra
og [A]sa med et leppevått g[H]lis om sin [E]munn
«[E]Nu hi æ barbert mæ n[A]edomte, g[E]ubbe,
og du v[A]eit vel ka d[E]et be[H]tyr om ei s[E]tund?»


Han S[A]igurd kjeik opp bakom [E]TV-skjermen,
h[A]æva eitt augbryn å [H]sa litte le[E]tt:
«Ja, vess [E]du nu tok alt d du [D]ha mellom f[E]otan,
så be[A]tyr da vel [E]d nu at sl[H]uken e t[E]jett»