Nortabs

[A]



En [A]buss liår' stille mot byen, på [D]asfalten svart og [A]rett.
En [D]halvtimes tid, så æ' turen forbi, så be[H7]hagelig og [E]lett.
Ja, [D]sånn æ' det nå, alle må vi stå på, for å [A]rekke alt [A/G#]som vi [F#m]må.
Uten [H]ro eller rast går en [H7]bytur med hast, ingen [E]inntrykk får bite sæ' fast.



Men æ' husker en helt annen verden, med ruta som liten gutt.
Sjåføren var blid, hadde masser av tid, og vi stansa uavbrutt.
Opp heia gikk veien, den var svingete og klein. Det va' grusvei og stabbestein.
Så fikk bussen litt vann, mens en trengende mann dro på skauen en lidegrann.



Ref:
[D]3-4 mil, i en gammel Reo [A]rutebil.
[H7]Vei støv og sot, det æ' minner som slo [E7]rot.



Sjåføren hang syklane foran, og melkespann bakpå heiv.
Når noen kom på, slå han døra i frå, med en blankslipt messingsveiv.
Det skrapa i gir, og litt bilsjuk en blir, når eksosen i nesa svir.
Æ' lar tankane bla i den tida som va, når æ' busser te' byen i da'.



[A] [D] [A] [D] [H7] [E] [D] [A] [A/G#] [F#m]



Æ' lar tankane bla i den tida som va, når æ' busser te' byen i da'.



Ref. x3