Nortabs

dei [Dm7]kalle deg den hellige [Gm7]by
hos [Cm7]deg har endog gudane hatt bol[F]ig
du b[Dm7]urde stått der rakrygga og kr[Gm7]y
men v[Cm7]irke nåke skamfull og urol[F]ig
fred[Eb]sfyrstane sjøl har talt om f[Dm7]red i dine g[Gm7]ater
du ven[Cm7]dte visst det døva øyra t[F]e
alvo[Eb]ret blei omgjort te si[Dm7]rkus og te[Gm7]ater
og re[Cm7]tt tru blei satt høgare enn fr[F]ed


[Eb]ka h[F]ar sk[Bb6]jedd, Jerusalem
har vå[Dm7]rherre sjøl forlatt deg
din he[Cm7]llighet e vanskelig å sj[F]å
[Eb]ka h[F]ar skj[Bb6]edd, Jerusalem
har dei he[Dm7]llige bedratt deg
eller h[Cm7]ar du alltid vore sånn som n[F]å
så van[Cm7]skelig å sk[F]jønna seg p[Bb]å


dei k[Dm7]ives om det mesta hos [Gm7]deg
om m[Cm7]yter og om kim som ”tok deg” f[F]ørst
det [Dm7]tas liv og spilles blod ustan[Gm7]seleg
og a[Cm7]lle seie kjærleiken e stø[F]rst
øve d[Eb]eg, Jerusalem, e det kje [Dm7]få som har felt tå[Gm7]rer
men n[Cm7]eppe så månge som n[F]å
eg går t[Eb]rist i dine gater som [Dm7]ein av månge d[Gm7]årer
som t[Cm7]rudde her va sjelefred og f[F]å


[Eb]ka h[F]ar sk[Bb6]jedd, Jerusalem
har vå[Dm7]rherre sjøl forlatt deg
din he[Cm7]llighet e vanskelig å sj[F]å
[Eb]ka h[F]ar skj[Bb6]edd, Jerusalem
har dei he[Dm7]llige bedratt deg
eller [Cm7]har du alltid vore sånn som [F]nå


du [Bb]sko ha vist oss veien te fo[F/A]rsoning og fred
[Fm/G#]du, den aller helligste blant b[Eb]yer
du sko ha l[Bb]øft opp dei som krenkes og d[F/A]ei som brytes ned
og tatt oss [Fm/G#]inn i dine himmelske v[Eb]yer
[Eb]du, den aller helligste blant by[F]er


[Eb]ka h[F]ar sk[Bb6]jedd, Jerusalem
har vå[Dm7]rherre sjøl forlatt deg
din he[Cm7]llighet e vanskelig å sj[F]å
[Eb]ka h[F]ar skj[Bb6]edd, Jerusalem
har dei he[Dm7]llige bedratt deg
eller [Cm7]har du alltid vore sånn som [F]nå
(så va[Cm7]nskelig å s[F]kjønna seg [Bb]på)