Nortabs

[E]GÅ PÅ EVANGELISK MØTE, VAR FOR MEG [A]UTENKELIG.
BE TIL [E]GUD OG BLI EN KRISTEN, VAR DET INGEN MENING [B7]I.
[E]TENK Å LIGGE DER PÅ KNE OG ROPE HØYT 'HALLELU[A]JA!'
NEI, EN [E]SÅDAN LÆRESETNING VIL JEG [B7]HOLDE MEG [E]IFRA.

JEG ER DØPT SOM GANSKE LITEN I EN KIRKE PEN OG STOR
OG JEG TROR PÅ GUD I HIM'LEN, JEG SOM ALLE ANDRE TROR.
JEG GJØR GODT MOT ALLE MENN'SKER, ER SÅ PEN OG PYNTELIG,
SÅ Å BLI NO' BEDRE ENN MEG, DET SYNTES JEG VAR VANSKELIG.

MEN EN KVELD JEG SATT ALENE, FIKK JEG PLUTSELIG SLIK TRANG
TIL Å GÅ PÅ PINSEMØTE FOR Å HØRE SPILL OG SANG.
OG JEG GJORDE SOM JEG TENKTE, OG TOK PLASS PÅ SISTE BENK.
MENS DE TALTE OG DE SANG, SÅ BLEV JEG MER OG MER FORTENKT.

PREDIKANTEN GJENTOK GANG PÅ GANG: DU FØDES MÅ PÅ NY.
INGEN KOMMER INN I HIM'LEN PÅ SITT GODE NAVN OG RY.
EGEN GJERNING DUGER INTET, EI LITT VANN FRA PRESTENS HÅND.
SKAL DU FRELSES MÅ DU FØDES VED DEN GODE HELLIG' ÅND.

DENNE TALE GIKK SOM PILER, LIKE TIL MITT HJERTE INN,
OG JEG KJENTE HVORDAN HERREN BØYDE NED MITT STIVE SINN.
ALDRI FØR JEG HADDE SETT AT JEG SÅ STOR EN SYNDER VAR,
FØR ENN JEG FIKK SKUE JESUS KRISTUS, MORGENSTJERNEN KLAR.

DET SOM FØR VAR MEG EN GÅTE, BLEV NU MEG EN VIRK'LIGHET.
ALT MITT EGET BLE FORDREVET AV GUDS STORE KJÆRLIGHET.
OG JEG KJENTE JEG BLE LØST OG FRI FRA TVILENS STERKE BÅND
MENS MITT HJERTE STRØMMET OVER OG DET JUBLET I MIN ÅND.


OG AV NÅDE FIKK JEG FØLGE FRELSEREN I DÅPENS GRAV.
SIDEN FIKK JEG SELVE PANTET, DA HAN ÅNDENS DÅP MEG GAV.
OG NÅ PRISER JEG MIN HERRE, ROPER HØYT: 'HALLELUJA'!
OG DEN LÆREN JEG NU HAR, DEN VIL JEG ALDRI GÅ I FRA!