Har brukt teksten fra Sigvard Dagslands versjon i Hver gang vi møtes.


[Dbm]13 hester
[Ab]svømmer langt til havs
og [Hm]venter på at hjelpen [F#]komme
[F#m]skipet sank

nå e dei heilt forlatt
og [Ab]dagen ubenhørlig omme[Dbm]
de [F#m]berga seg
[Dbm]alle mann om bord
før [Abm]skipet satte [H]kursen mot [F#]bunnen
å [F#m]stå og se
ein [Dbm]kamp på liv og død
[Eb]ein søken etter faste [Ab]grunn


[Dbm]8 hester
[Ab]svømmer langt til havs.
Og [H]vetsje at det e for[F#]gjeves
[F#m]De holde på
Så [Ab]lenge der e liv
En [F#m]gang så sterk og rå
Men [E]plutselig så [F#m]små

[H]Nogen av de
[E]Sakke akterut
[H]Slukes opp av mørke og av [Db]hav
[F#m]Men ka gjør det
En [Dbm]time fra eller te
Når alle [Ebm]svømme mod sin eigen [A]grav


[Dm]4 hester
[A]svømmer langt havs
og [Cm]kjenne løpet snart e [G]øve
di [Gm]lengte ette

kvile, ros og fred
og et [A]evig liv i gress
og [Dm]kløver

et [Dm]rop om hjelp

men det hjelpe ingenting

di svømme uten mål

di svømme rundt i ring

men di føres nå mot lang

av ein barmhjertig strøm

nå reke di mot land

men bare i ein drøm.


En enslig hest

Stige opp mot lang

Den siste rest

Av krefter brukte han

Til å slepa seg

Møysommelig av sted

Mot ein kløvereng

Av kvile, ros og fred


Nogen hestar

Svømmer langt til havs

Og tenke sånn skal livet leves.

Enten sterk og rå

Eller bittesmå

Og kem vet ka som e forgjeves.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger