Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)
 

        D 
Ja, det va vesstnok en syndag d henne
        G
d va'n Bernhard Bratt såm jol d denne
 A                                          D     A
hainn skuill i kjerka, som vanle va på denn tida, da
        D   
Det va vår og d ha verri tållåløsning
   G
i høgersvengen vest fer Frostating
      A                                         D      A
d va der d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på Mo som sa, da

 
      D          
Hainn la iveig i hæl ti, ti-ti’n
       G          
med en bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
          A                      D     A       
hainn ha medvind ned ferbi Åsenfjorda, da
             D            
Det bynt å rangel ti rattet da’n passert åtti
         G
og hainn vesst itj at demparn fram va råtti
    A                                          D     A
Vae sålles d skjedd? G Birgit nikka å svårrå; ”ja”, da.

 
            D
Fer puinni dæmparn ha oljen rynny tu
    G 
og fjera som skuill demp ha fersvynny hu
           A                                    D             A
så det va jarn mot jarn da framhjulet træft ei høl, sjønne du?
       D 
Det va meir som å sy ei plat med blekk
      G
med symaskin, aill demping va vekk
        A                                 D     A
og det klirra ti kula og lager og røståt jarn, da.

  
    D                
Du sjønne d bars tå veia da
         G      
og utti plognan åt storbon på Valberga
         A                                      D      A
som kom kjøran i såmmå vasi å såg ka d va som skjedd, da
            D       
Hainn sa: «Kåm dæ tu åkra din ølmoped
  G    
kålåkern min e itj nånn terrængled
      A                                               D    A
om æ sjer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, ja. Va?»


 
      D        
Hainn Bernhard rest sæ litte fertomla
 G      
venka og spøtta snusn som hainn gomla
    A                                  D           A
og børsta jorda tå boksa og jakken og hjælmen sin, da
    D      
Så restn mopedn opp på hjul
  G    
såg oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
   A                                            D     A
«Æ va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di heill, va?»

 
        D  
Da’n ha kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
    G                 
da tenkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
   A                                D      A
i Jesus, ælles ha æ antakele verri dau nu ja, va?
         D                 
Og mens sola skein ifrå Smålands-landet
    G         
og glitra så vakkert nerri saltvanns-vannet
  A                                        D    A
feira’n livet med en spesial frå inerlomma da, ja.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger