Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)
 

        C 
Ja, det va vesstnok en syndag d henne
        F
d va'n Bernhard Bratt såm jol d denne
 G                                          C     G
hainn skuill i kjerka, som vanle va på denn tida, da
        C   
Det va vår og d ha verri tållåløsning
   F
i høgersvengen vest fer Frostating
      G                                         C      G
d va der d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på Mo som sa, da

 
      C          
Hainn la iveig i hæl ti, ti-ti’n
       F          
med en bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
          G                      C     G       
hainn ha medvind ned ferbi Åsenfjorda, da
             C            
Det bynt å rangel ti rattet da’n passert åtti
         F
og hainn vesst itj at demparn fram va råtti
    G                                          C     G
Vae sålles d skjedd? F Birgit nikka å svårrå; ”ja”, da.

 
            C
Fer puinni dæmparn ha oljen rynny tu
    F 
og fjera som skuill demp ha fersvynny hu
           G                                    C             G
så det va jarn mot jarn da framhjulet træft ei høl, sjønne du?
       C 
Det va meir som å sy ei plat med blekk
      F
med symaskin, aill demping va vekk
        G                                 C     G
og det klirra ti kula og lager og røståt jarn, da.

  
    C                
Du sjønne d bars tå veia da
         F      
og utti plognan åt storbon på Valberga
         G                                      C      G
som kom kjøran i såmmå vasi å såg ka d va som skjedd, da
            C       
Hainn sa: «Kåm dæ tu åkra din ølmoped
  F    
kålåkern min e itj nånn terrængled
      G                                               C    G
om æ sjer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, ja. Va?»


 
      C        
Hainn Bernhard rest sæ litte fertomla
 F      
venka og spøtta snusn som hainn gomla
    G                                  C           G
og børsta jorda tå boksa og jakken og hjælmen sin, da
    C      
Så restn mopedn opp på hjul
  F    
såg oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
   G                                            C     G
«Æ va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di heill, va?»

 
        C  
Da’n ha kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
    F                 
da tenkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
   G                                C      G
i Jesus, ælles ha æ antakele verri dau nu ja, va?
         C                 
Og mens sola skein ifrå Smålands-landet
    F         
og glitra så vakkert nerri saltvanns-vannet
  G                                        C    G
feira’n livet med en spesial frå inerlomma da, ja.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger