Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)
 

        H 
Ja, det va vesstnok en syndag d henne
        E
d va'n Bernhard Bratt såm jol d denne
 F#                                          H     F#
hainn skuill i kjerka, som vanle va på denn tida, da
        H   
Det va vår og d ha verri tållåløsning
   E
i høgersvengen vest fer Frostating
      F#                                         H      F#
d va der d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på Mo som sa, da

 
      H          
Hainn la iveig i hæl ti, ti-ti’n
       E          
med en bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
          F#                      H     F#       
hainn ha medvind ned ferbi Åsenfjorda, da
             H            
Det bynt å rangel ti rattet da’n passert åtti
         E
og hainn vesst itj at demparn fram va råtti
    F#                                          H     F#
Vae sålles d skjedd? E Birgit nikka å svårrå; ”ja”, da.

 
            H
Fer puinni dæmparn ha oljen rynny tu
    E 
og fjera som skuill demp ha fersvynny hu
           F#                                    H             F#
så det va jarn mot jarn da framhjulet træft ei høl, sjønne du?
       H 
Det va meir som å sy ei plat med blekk
      E
med symaskin, aill demping va vekk
        F#                                 H     F#
og det klirra ti kula og lager og røståt jarn, da.

  
    H                
Du sjønne d bars tå veia da
         E      
og utti plognan åt storbon på Valberga
         F#                                      H      F#
som kom kjøran i såmmå vasi å såg ka d va som skjedd, da
            H       
Hainn sa: «Kåm dæ tu åkra din ølmoped
  E    
kålåkern min e itj nånn terrængled
      F#                                               H    F#
om æ sjer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, ja. Va?»


 
      H        
Hainn Bernhard rest sæ litte fertomla
 E      
venka og spøtta snusn som hainn gomla
    F#                                  H           F#
og børsta jorda tå boksa og jakken og hjælmen sin, da
    H      
Så restn mopedn opp på hjul
  E    
såg oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
   F#                                            H     F#
«Æ va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di heill, va?»

 
        H  
Da’n ha kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
    E                 
da tenkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
   F#                                H      F#
i Jesus, ælles ha æ antakele verri dau nu ja, va?
         H                 
Og mens sola skein ifrå Smålands-landet
    E         
og glitra så vakkert nerri saltvanns-vannet
  F#                                        H    F#
feira’n livet med en spesial frå inerlomma da, ja.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger