Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)
 

        B 
Ja, det va vesstnok en syndag d henne
        Eb
d va'n Bernhard Bratt såm jol d denne
 F                                          B     F
hainn skuill i kjerka, som vanle va på denn tida, da
        B   
Det va vår og d ha verri tållåløsning
   Eb
i høgersvengen vest fer Frostating
      F                                         B      F
d va der d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på Mo som sa, da

 
      B          
Hainn la iveig i hæl ti, ti-ti’n
       Eb          
med en bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
          F                      B     F       
hainn ha medvind ned ferbi Åsenfjorda, da
             B            
Det bynt å rangel ti rattet da’n passert åtti
         Eb
og hainn vesst itj at demparn fram va råtti
    F                                          B     F
Vae sålles d skjedd? Eb Birgit nikka å svårrå; ”ja”, da.

 
            B
Fer puinni dæmparn ha oljen rynny tu
    Eb 
og fjera som skuill demp ha fersvynny hu
           F                                    B             F
så det va jarn mot jarn da framhjulet træft ei høl, sjønne du?
       B 
Det va meir som å sy ei plat med blekk
      Eb
med symaskin, aill demping va vekk
        F                                 B     F
og det klirra ti kula og lager og røståt jarn, da.

  
    B                
Du sjønne d bars tå veia da
         Eb      
og utti plognan åt storbon på Valberga
         F                                      B      F
som kom kjøran i såmmå vasi å såg ka d va som skjedd, da
            B       
Hainn sa: «Kåm dæ tu åkra din ølmoped
  Eb    
kålåkern min e itj nånn terrængled
      F                                               B    F
om æ sjer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, ja. Va?»


 
      B        
Hainn Bernhard rest sæ litte fertomla
 Eb      
venka og spøtta snusn som hainn gomla
    F                                  B           F
og børsta jorda tå boksa og jakken og hjælmen sin, da
    B      
Så restn mopedn opp på hjul
  Eb    
såg oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
   F                                            B     F
«Æ va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di heill, va?»

 
        B  
Da’n ha kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
    Eb                 
da tenkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
   F                                B      F
i Jesus, ælles ha æ antakele verri dau nu ja, va?
         B                 
Og mens sola skein ifrå Smålands-landet
    Eb         
og glitra så vakkert nerri saltvanns-vannet
  F                                        B    F
feira’n livet med en spesial frå inerlomma da, ja.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger