Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)
 

        A 
Ja, det va vesstnok en syndag d henne
        D
d va'n Bernhard Bratt såm jol d denne
 E                                          A     E
hainn skuill i kjerka, som vanle va på denn tida, da
        A   
Det va vår og d ha verri tållåløsning
   D
i høgersvengen vest fer Frostating
      E                                         A      E
d va der d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på Mo som sa, da

 
      A          
Hainn la iveig i hæl ti, ti-ti’n
       D          
med en bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
          E                      A     E       
hainn ha medvind ned ferbi Åsenfjorda, da
             A            
Det bynt å rangel ti rattet da’n passert åtti
         D
og hainn vesst itj at demparn fram va råtti
    E                                          A     E
Vae sålles d skjedd? D Birgit nikka å svårrå; ”ja”, da.

 
            A
Fer puinni dæmparn ha oljen rynny tu
    D 
og fjera som skuill demp ha fersvynny hu
           E                                    A             E
så det va jarn mot jarn da framhjulet træft ei høl, sjønne du?
       A 
Det va meir som å sy ei plat med blekk
      D
med symaskin, aill demping va vekk
        E                                 A     E
og det klirra ti kula og lager og røståt jarn, da.

  
    A                
Du sjønne d bars tå veia da
         D      
og utti plognan åt storbon på Valberga
         E                                      A      E
som kom kjøran i såmmå vasi å såg ka d va som skjedd, da
            A       
Hainn sa: «Kåm dæ tu åkra din ølmoped
  D    
kålåkern min e itj nånn terrængled
      E                                               A    E
om æ sjer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, ja. Va?»


 
      A        
Hainn Bernhard rest sæ litte fertomla
 D      
venka og spøtta snusn som hainn gomla
    E                                  A           E
og børsta jorda tå boksa og jakken og hjælmen sin, da
    A      
Så restn mopedn opp på hjul
  D    
såg oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
   E                                            A     E
«Æ va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di heill, va?»

 
        A  
Da’n ha kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
    D                 
da tenkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
   E                                A      E
i Jesus, ælles ha æ antakele verri dau nu ja, va?
         A                 
Og mens sola skein ifrå Smålands-landet
    D         
og glitra så vakkert nerri saltvanns-vannet
  E                                        A    E
feira’n livet med en spesial frå inerlomma da, ja.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger