Nortabs

Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)


Ja, det [E]va vesstnok en syndag d henne
d va'n B[A]ernhard Bratt såm jol d denne
h[H]ainn skuill i kjerka, som vanle va på denn [E]tida, [H]da
Det va v[E]år og d ha verri tållåløsning
i h[A]øgersvengen vest fer Frostating
d va d[H]er d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på [E]Mo som [H]sa, da


Hainn [E]la iveig i hæl ti, ti-ti’n
med en [A]bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
hainn ha m[H]edvind ned ferbi Åsenfj[E]orda, [H]da
Det bynt å ra[E]ngel ti rattet da’n passert åtti
og hainn [A]vesst itj at demparn fram va råtti
Vae [H]sålles d skjedd? A Birgit nikka å svårrå; ”[E]ja”, d[H]a.


Fer puinni d[E]æmparn ha oljen rynny tu
og f[A]jera som skuill demp ha fersvynny hu
så det va j[H]arn mot jarn da framhjulet træft ei h[E]øl, sjønne du?[H]
Det va [E]meir som å sy ei plat med blekk
med sy[A]maskin, aill demping va vekk
og det k[H]lirra ti kula og lager og røståt j[E]arn, d[H]a.


Du s[E]jønne d bars tå veia da
og utti p[A]lognan åt storbon på Valberga
som kom k[H]jøran i såmmå vasi å såg ka d va som sk[E]jedd, d[H]a
Hainn sa: «K[E]åm dæ tu åkra din ølmoped
kå[A]låkern min e itj nånn terrængled
om æ s[H]jer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, j[E]a. Va[H]?»



Hainn [E]Bernhard rest sæ litte fertomla
v[A]enka og spøtta snusn som hainn gomla
og b[H]ørsta jorda tå boksa og jakken og h[E]jælmen sin, [H]da
Så r[E]estn mopedn opp på hjul
så[A]g oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
«Æ [H]va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di he[E]ill, v[H]a?»


Da’n ha [E]kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
da t[A]enkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
i J[H]esus, ælles ha æ antakele verri d[E]au nu j[H]a, va?
Og mens s[E]ola skein ifrå Smålands-landet
og g[A]litra så vakkert nerri saltvanns-vannet
fe[H]ira’n livet med en spesial frå inerlomma [E]da, j[H]a.