Nortabs

F                   Gm     Bb    C             F
Jeg var et smekkert furutre, men så en dag dom hogg’ meg ned
                  Gm                C             F
Slik sto jeg da i hundre år, det er fælt som tida går
                   Gm          C                      F
Jeg grodde tel med måsa på, og inni krible’ maurer små
                Gm       Bb  C                 F
Dom tasla ut og tasla inn, i ly for vær og vind

En dag så var jeg trist og lei, for ingen hadde bruk for meg
Da kommer det ei jente her, og peller tyttebær
Hun sukker høyt «så trett jeg er, nei, se den fine stubben der
Der setter jeg meg jammen ned, og hviler meg i fred»

Da kommer det en grepa kar, med hatt og breie akslebla’r
Med åpen busserull han går, på brøstet gror det hår
Han svinger øksa mot et tre, den digre kjempen deiser ned
Ja, kjærlighet ved første blikk, var det som jenta fikk

Hun sier tenk så sterk han er, nei om jeg bare hadd’ ‘n her
Men tross min store kjærlighet, så er jeg litt sjenert
Da tenker stubben alt han kan, jo du skal jommen få din mann
Jeg slipper fram fra hatten min en liten maur så fin

Og jenta satte i et skrik, for det er alle kvinnfolk lik
Og gutten hviler øks og sag, nå blir det dommedag
Men straks han hastig iler til, og jenta fikk det som ‘a vil
Ei jente søt med maur på kne, hvem kan vel motstå det?

De satt og fablet begge to om her i skogen vil vi bo
Snart ble det liv i denne skog ta spett og harv og plog
Og der skal jammen huset stå, så var det meg dom pekte på
Så la dom under huet mitt noen gubber dynamitt

Og dermed gikk min siste reis, nå står jeg på en nymurt peis
Og den er lun for hun og han som bygger fedreland
At løkka kom på mange vis, ei vis på rumpa på en gris
Men eter, maur og tyrirot er også helsebot