Nortabs

[Forsp] [E]

1.     Min kj[E]æreste venninde va forbanna da ho dro.

       Va bort i fire måna og plutslig va dæm to.
       Æ bærre [Bbdim]satt mæ rett [E/H]ned,  [Bbdim]tenkt over [E/H]det.
       Koinn ha[Bbdim] lyst te å [E/H]be, men æ[Bbdim] får de'tj årntlig [H7]te'.

2.     Æ k[E]oinn itj det å lev i lag æ skjønt itj ka det gjaldt.

       Så redd for å glipp av nå, gikk nesten glipp av alt.
       Men æ e te[Bbdim]bake  [E/H]no,  [Bbdim]trygg og [E/H]god.
       De[Bbdim]t e nok bare [E/H]ho som e i [Bbdim]stand te å gi mæ litt [H7]ro.

Ref.   Lille L[E]ise, lille venn.
       Lille [F#7]Lise godt å ha dæ her igjen.
       Æ va d[E]en som sto for klagan, mens du kj[C]empa alle slagan.
       Æ såg kn[H7]apt de nærmast dagan, du bar fremtida i magan, kjære v[A]enn.


Mel.sp.| (A) |  -  |  D  |  -  |

3.     Den [E]uro'n som æ slit med har forfulgt mæ heile livet.

       Men angsten for å mest dæ e umulig å beskrive.
       No får æ [Bbdim]prøvd mæ på [E/H]ny,  [Bbdim] lykkelig og k[E/H]ry.
       Kan [Bbdim]skap en fremtids[E/H]vy, kan[Bbdim] tillat mæ å drøm så [H7]my.

Ref.   Lille L[E]ise, lille venn.
       Lille [F#7]Lise godt å ha dæ her igjen.
       Æ va d[E]en som sto for klagan, mens du kj[C]empa alle slagan.
       Æ såg kn[H7]apt de nærmast dagan, du bar fremtida i magan, kjære v[A]enn.


Mel.sp.| (A) |  -  |  D  |  -  |

Ref.   Lille L[E]ise, lille venn.
       Lille [F#7]Lise godt å ha dæ her igjen.
       Æ va d[E]en som sto for klagan, mens du kj[C]empa alle slagan.
       Æ såg kn[H7]apt de nærmast dagan, du bar fremtida i magan, kjære v[A]enn.

[Avsl] [A] [D]

       |    E    |    -    |  -  |  -  |  -
     Lille Lise, lille venn.