Hånda På Bibelen
Hanne Mette Band
Forsp. | A | - | - | - | A | - | - | - |
1. På en h[A]istorie jeg nå bærer, om en søndagsskolelærer, det var kona til bygdas prest.
Med korset der det fjærer, gikk hun støtt på høye hæler, og var [E]alltid kledd for fest.
Hun lata s[A]om hun ikke visste, at noen menn var gifte, hadde l[D]yst på bygdas menn.
Uans[A]ett hva hun fikk høre, var pl[D]anen å forføre, med h[E]ånda på bibel[A]en.
2. Hun kom sj[A]elden hjem, våknet opp hos andre menn, så presten han tenkte da.
Ja, her må noe gjøres, kun Jesus skal forføres, så han s[E]atte seg ned å ba.
Men G[A]ud han svarte tidlig, at han henne skulle tilgi, så pr[D]esten han falt til ro.
Men det skj[A]edde i de dager, hun b[D]øy seg frem så fager, for kl[E]okker'n på kirkens d[A]o.
Ref. Så kjære G[D]ud nå må du hjelpe meg, du må d[A]empe konas lyst.
Skal vi s[D]ammen bo, må vi begge tro, vi må f[H7]ølge himlens l[E]ys.
Det er v[A]anskelig å forstå, hva presten tenkte på, gl[D]orien sto for fall.
For uans[A]ett hva hun fikk høre, var pl[D]anen å forføre med h[E]ånda på bibel[A]en.
Solo | D | - | A | - | D | - | H7 | E |
[A] [D] [A] [D] [E] [A]
3. Så var det h[A]er i høst, fra oven kom en røst, som fortalte han hva de fant.
Kirkekorets glade gjeng, fant henne i en seng, med b[E]ygdas konfirmant.
Ja, hva sk[A]ulle presten gjøre, hvorfor måtte hun forføre, leve l[D]ivet sitt i en synd.
Uans[A]ett hva hun fikk høre, var pl[D]anen å forføre, med h[E]ånda på bibel[A]en.
Ref. Så kjære G[D]ud nå må du hjelpe meg, du må d[A]empe konas lyst.
Skal vi s[D]ammen bo, må vi begge tro, vi må f[H7]ølge himlens l[E]ys.
Det er v[A]anskelig å forstå, hva presten tenkte på, gl[D]orien sto for fall.
For uans[A]ett hva hun fikk høre, var pl[D]anen å forføre med h[E]ånda på bibel[A]en.
[Markering] A D E A | - | - |
+ + + For uansett hva hun fikk høre, var planen å forføre med hånda på bibelen.
Kommentarer: