Nortabs

[G] [D] [G] [C] [G]



Det [G]sitter i en rettsal, en for[C]bryter på en [G]benk.
[D]Saken er blitt fremlagt, rettens [G]jury [C]har nå [G]tenkt.
Hva vitnene fortalte, har be[C]kreftet aktors [G]ord.
Så [A]sitter en med hode [D]gjemt, vil [A]gjerne gjøre [D]bot.



Men ting som han utrettet har, kan aldri gjøres om.
Alt forsvar synes nyttesløst han advokat går tom.
Når dommeren får ordet, synes stillheten så lang.
Så lyder ubetinget, du er dømt for siste gang.



Ref:



For du er [G]skyldig, [C]skyldig.
Det [G]finnes ingen vei å slppe [D]fri.
For du er [G]skyldig, s[C]kyldig.
For [G]du er dømt, og [D]kan ei slippe [G]fri.



Som denne situasjonen er, vil livets ende bli.
Mange synes glemme hva som skjer i dommens tid.
At dagen kommer, vet vi, det har skriften talt så klart.
Og hva som skjer den dagen, det har ånden åpenbart.

Alle kalles frem for Gud, som allting vet og ser.
Hver handling og hver tanke kommer frem for dommen der.
All urett og all ondskap, det får helt rettferdig dom.
Og etter Himlens gud har talt, kan intet gjøres om.



Ref.



E   (modulasjon etter refreng)



Men [A]Gud, vår far i Himmelem, fra [D]evighet har [A]sett.
Kun [E]denne vei til frelse, for den [A]dypt for[D]falne [A]slekt.
Han sendte oss sin egen sønn, fra [D]Himmelen her [A]ned,
for [H]selv å gjøre [E]soning for den [H]dom vi var for[E]tjent.



Han kjempet i Getsemane, der svetten rant som blod.
Og derfra bort til Gabbata, der tornekront han stod.
Fortvilet var Pilatus, som forsøkte gi han fri.
Men folket ropte "bort med han!, -Og dette var fordi:



Han ble gjort [A]skyldig, [D]skyldig.
Det [A]fantes ingen vei å slippe [E]fri.
For han ble [A]skyldig, [D]skyldig.
For [A]han ble dømt, så [E]vi kan slippe [A]fri[D]
For [A]han ble dømt, så [E]vi kan slippe [A]fri[E][A]