Nortabs

[Em]



Å, du skjeive [G]bil, du [C]gjor' mæ verklig [D]gal,
har aldri [G]hatt noen [C]bil som va så [D]skral.
Med navn som [G]Harebikkje og [C]Krabba har brent sæ [D]fast.
Nå et gildt [Am]minne, men der ei grusom [D]last.




Ref:

Du e den [Em]verste [C]bilen e har [D]hatt,
har hatt [Em]mareritt [C]om dæ da' og [D]natt.
Batte[Em]ri eller [C]dekka stadig [D]flatt.
Men nå e Cara[Am]vella blitt min nye [D]venn,
L4[C]00 måtte mi [D]aldri ses [Em]igjen.




Men den [G]fekk dæ ig[C]jennom siste [D]året,
men fekk dæ [G]au møe [C]meire grå i [D]håret.
Men det e u[G]trulig å som [C]går når en e [D]nødt,
den starta [Am]kleint over alt, jamt og [D]støtt.




Og smale [C]veier, og med mot og høg tra[D]fikk,
folk blinka [C]vilt i angst og pan[D]ikk.
Tenkte [C]detta kan umaulig gå [D]greit,
for i godt [Am]driv kom L400 [D]breit.




Ref.




[G] [C] [D] [Em] [C] [D] [Em] [C] [D] [Am] [D] [C] [D] [Em]




Noe må ha [G]skjedd då mi i [C]fjor møtte ein [D]stein,
og etterpå [G]detta blei du ein [C]smule skjeiv og [D]klein.
Samme å æ [G]så, så blei [C]detta bare [D]feil,
lurte [Am]felt då æ så i dine [D]speil.




Og folk [Em]preker om at [C]biler har jo [D]sjel,
men for [Em]me så va du [C]verklig bare no' [D]rel.
E va så [Em]glad då du fra [C]livet mitt for[D]svant,
då e heva [Am]vrakpanten, så va det e som [D]vant!




Ref.




[G] [C] [D] [G] [C] [D] [G] [C] [D] [Am] [D] [Em]