Nortabs

Seint på [A]sommer'n, i de mjuke kveldan [D]som vi har
Når [Bm]måneskinnet gjør oss reint fort[A]rylla
Da ble de to så førrelska, de så [D]kor det bar
Men [Bm]ho va blyg og rar
Ho sa: Ikke vær så snar
I morra [D]gir du kanskje [E]måneskinnet [A]skylda[E]

Men [A]hvis du vil ha mæ når [E]hverdagen [D]komm[A]er
Og [D]se mæ i [Bm]vårlys når [D]høsten [E]e h[A]er
[A]Så e æ din både [E]vinter og [D]somm[A]er
Og [D]hardt ska æ [G]hold dæ nar [E]natta e [A]nær[D]
Så e æ [A]din både [E]vinter og [D]somm[A]er
Og [D]hardt ska æ [G]hold dæ når [E]natta e [Dm]nær


Mellomspill:
[A] [E] [A] [G] [D]

Det e [F]vakkert når [G]kjærlighet [D]vare

Seint på [A]sommer'n, i de mjuke kveldan [D]som de har
Med ei [Bm]kjærlighet som gjør dem reint for[A]trylla
Får de elske hele livet, de så [D]kor det bar
Og [Bm]enda kan han si
Gudskjelov at ho ble mi
Men æ [D]gir nu stadig [E]måneskinnet [A]skylda[E]


Refreng