Nortabs

Slåttekaren. Gamal vise frå Telemark.



Intro: F D# D Gm



Den [F]slipa ljåen gløser i [D#]sumarsol lik eld,
han [Bb]lyner gjenom graset sø dei [F]arme stråi fell.
Det hjelper ingjo bøn for den [D#]hær av blom og strå,
For [Bb]hjartelaus som dauen æ s[F]låttekarens ljå.



Det [D#]kalde stålet syng mellom [Gm]tuvor, stuv og stein,
og [F]frå det slegne graset stig ein [D#]ange frisk og rein.
Og glad og lett mæ riva sø [Gm]gjeng den unge møy,
ho [F]grunnar på sø ymist [D#]medan ho[D]  [D/F#]breier[Gm] høy.



Hennar [F]augo æ som himlen og [D#]håret æ som gull,
og [Bb]på den vene panna leikar [F]vinden mæ ein krull.
Og runde smiledekkar ho i [D#]raude kinni fær,
når [Bb]ho åt honom smiler og [F]ser på han og lær.



Og [D#]slåttekaren støggar, stryk [Gm]sveiten av sitt kinn,
han [F]smiler imot jenta mæ' han [D#]bryner ljåen sin.
Han syns ho æ ein engel, sø [Gm]ljos, sø varm og fin,
han [F]ser kor barmen bylgjar inn[D#]onde[D]  [D/F#]kvite [Gm]lin.



Mellomspel: F D# Bb F, F D# Bb F



Og [D#]slåttekaren støggar, men [Gm]byrjar att og slå,
han [F]tenkjer slik ei jente va ein [D#]hugnad å få.
Og om eg enn æ fattig, som [Gm]eg au visst skø bli,
sø [F]vi' eg våga å spyrja [D#]om ho vi'[D]  [D/F#]bli jenta [Gm]mi.




Ja, [F]slåttekaren støggar, men [D#]byrjar att og slå,
han [Bb]tenkjer slik ei jente va ein [F]hugnad å få.
Og om eg enn æ fattig, som [D#]eg au visst skø bli,
sø [Bb]vi' eg våga å spyrja [F]om ho vi' bli jenta mi.




[Coda:] [D#] [Gm] [F] [D#] [D#] [Gm] [F] [D#] [D] [D/F#] [Gm]