Nortabs

Capo 2


[C]Lit[G]en m[C]en så s[F]tor,
eg har ikke o[G]rd.
[C]Den [G]finas[C]te på j[F]ord,
heilt kom[G]plett,
rett og s[Am]lett.
[C]Men ve[G]rdas [C]spann og s[F]pann,
[C]du [G]og m[C]eg forsva[F]nn,
[C]all[G]tid v[C]il vi s[F]jå til[C]bake og s[F]ei at d[C]et er s[G]ant.

Det ligg ikkje [C]lett f[G]or m[C]eg å t[F]ru,
sjølvom eg [G]vil,
vil få det [Am]til.
Å tenke at [C]lyk[G]ka [C]den kan s[F]nu,
men heldi[G]gvis,
sånn e i[Am]kkje du.

Men [C]ver[G]das s[C]pann og sp[F]ann,
[C]var d[G]et o[C]ss vi f[F]ann.
[C]Allti[G]d vi[C]l vi s[F]jå t[C]ilbake,
og s[F]ei at d[C]et er s[G]ant.

[C]Du [G]og [C]meg vi v[F]ant,
[C]det v[G]ar o[C]ss vi f[F]ant.
[C]Allt[G]id v[C]il vi s[F]jå ti[C]lbake,
og s[F]ei at [C]det er s[G]ant,
at det er [G]sant,
det er s[Am]ant.[G][C]