Nortabs

Hotell Serena

Hm – G – Hm – G
Hm – G – A – D

d va en m[D]årrån på hotell Serena
æ satt y[G]tterst på kanten av a[D]lt
mi fortid va et eineste, stort svart [A]høl
i kvar en re[D]gndråpe fra skyan
såg æ l[G]ykke og smil og f[D]lir

i kvar en søledam på bakken 
såg æ so[A]rgen som vaks i mæ sj[D]øl


æ gikk med p[D]akken i grått papir
med v[G]annfast tusj skuill det s[D]tå

navnet du sa, adressen du ga
                  A-D
og frimerke fra Italia

ved postkontoret låg havet
med b[G]ølgan flaut alt d æ [D]va

æ slæpt det siste æ hadd av kjærlighet
[A]ned i po[D]stkassa


har du m[Hm]ottatt det æ sen[A]dt
d e vel m[Hm]eir einn æ kainn fer[A]vent
æ va se[G]kker på at d va [D]mæ du villa [A]ha
så mange [Hm]år e b[A]ort
sei[Hm]nt går livet f[A]ort
ko[G]ffer trudd æ på [D]alt [A]d du [D]sa


på vei te[A]bake t hotell Serena
va æ l[G]ett som ei tiurf[D]jær
men fortsatt mangla æ kroppen æ hørd [A]t
æ sto m[D]ellom fortid og framtid
og i h[G]jertet mitt herja k[D]rig

blant ruinan fra mitt eget våpen
gikk æ [A]rundt og håpa på fr[D]ed

 
har du mottatt det æ sendt
må æ fortsatt sitti så spent
postkassen røste dag fer dag
lufta e så tung
æ itj længer ung
æ huske nesten itj lenger kæm vi va

Hm – G – Hm – G
Hm – G – A – D

langs e[D]lva i Budapest 
sto du og [G]knipsa dæmmers parla[D]ment
på en mattgul benk i Kalmar ga du et s[A]mil
i et ø[D]ltelt i herlige München
med en u[G]tringa kjole sto [D]du

på ferga fra Flakk t Rørvik 
s[A]tår du kanskje [D]nu


har du mottatt det æ sendt
må æ fortsatt sitti å vent
koffer jær ætj d tingern 
æ ønske å gjør
e du langt bort nu
koffer kainn det itj snu
son at vi kainn kom sammen 
som vi jol før

Hm – G – Hm – G
Hm – G – A – A
Hm – G – Hm – G – Hm – G – A - D