Nortabs

Trua

C#m – H – C#m - H
C#m – H – C#m - H

Sjer du [C#m]sola tvinges bort 
bak den [A]furukledde [E]ås
sjer du m[A]ånen overta den kalde n[E]att
Sjer du s[C#m]tjernan b[H]li et b[E]ilde
på en d[A]røm du ikke n[E]år
og vann[A]ets glimt e [E]alt som e a[H]tt

av det l[A]yset du hadd f[E]ølge av
p[H]å din land[C#m]evei
og var[A]men som du f[E]ikk da du såg o[H]pp
imot hi[A]mmelvælvens g[E]råning
der i m[H]orgendagens [C#m]gry
da en n[A]y dag fødtes[F#m] og fikk puls på [H]ny

Da e æ m[A]ed dæ
i godt og i v[E]ondt
da e æ f[A]ortsatt deinn som lette dæ
når l[E]ivet bli fer t[H]ungt
Da e æ m[A]ed dæ
i motgang og i s[E]org
da e æ fo[A]rtsatt deinn som vokt[C#m]e dæ
    H                 C#m ---- H
når du e ensom i din borg

Om d[E]æm som styre landet slumre
o[A]g vi glømmes b[E]ort
og bli br[A]ikka i et k[E]aldt og kynisk sp[H]æll
Om ego[C#m]istans b[H]låe au[E]ga
o[A]versjer oss le[E]tt
så l[A]øfte æ mitt b[E]ryn og veit at l[H]æll

om æ mak[A]teslaus bli ja[E]ga
og æ i[H]tj får gjennom[C#m]førd
nånn av de d[A]rømman s[E]om æ eingång [H]ha
og v[A]internatta r[E]iv i mæ 
fr[H]ossen, sint og k[C#m]ald
og i[A]tjnå fins av [F#m]d som eingång [H]va


Da e du med mæ
i godt og i vondt
da e du fortsatt den som lette mæ
når livet bli fer tungt
Da e du med mæ
i motgang og i sorg
da e du fortsatt deinn som vokte mæ
når æ e ensom i min borg

Mellomspell, som forspill x 2


Vi hadd ei t[A]ru på kvareinner
Ei [F#m]tru som ingen tok oss vækk i [C#m]fra
vi såg den [A]røde himmel dvele
bak den [F#m]blåe makteslause frihe[H]ita


D har vi med oss
i godt og vondt
det ligg der fortsatt og det lette oss
når livet bli fer tungt
det har vi med oss
i motgang og i sorg
det vil for alltid vårrå det som vokte 
døra t vår borg