Nortabs

Rattkjølken


den [D#]låg uti i [Bb]bua bak [C#]stabeln av v[D#]ed
f[C#]atter’n hadd [D#]lagtn der [F]i nitti[Bb]tre
med [D#]oppråtna t[Bb]reverk og a[C#]vrivvi r[D#]ep
med [C#]røst under m[D#]eian og [Bb]ødelagt [D#]set

den sto der i moll, liksom lengta så sårt
på at vinter’n sku blås sin muntre akkord
og ta’n med i dans mellom snøkledde tre
i varm pirhuett over’n isfryssy bre

æ b[Bb]auka mæ over s[D#]tabeln med gran
og st[C#]rauk over s[Fm]pilan som [D#]bar mæ som [Bb]ban
i mot bratte bakka med [D#]fattern som drog
og n[C#]ed uinna[D#]reinnet med fa[Bb]ttern i p[D#]log


det va å [C#]godt å f[Bb]inn dæ
æ ha [C#]leita [D#]så
du som [C#]bar mæ så [Fm]trøgt gjennom [D#]snøkulda b[Bb]lå
nu ska du [C#]snart bli [Bb]ny
       C#          Cm     Cm sus4
du ska skin som du jol
[C#]vintern i n[D#]etti i V[Bb]erdals v[D#]interso[C#]l


æ saga t spila og pussa med stål
mot meian så gnistan lyst over gårdn
æ brukt trøkkimpregnert som skuill malas i rau
linna og knaut på spiller nytt taug

æ såg kor hainn vaks og vart forma me’kvart
og min barndoms lerdom sto der klar som et kart
kvett dæ med det som itj styrke di tro
bevares ska det som gir hjertet dett ro


nu står’n som en hest ved en western-saloon
betta t trappa og vente på turn
når æ ska dråggå og sønn mi ska sett
på tresetet son som æ jol baki minnet mett

det va å godt å finn dæ
æ ha leita så
du som bar mæ så trøgt gjennom snøkulda blå
nu ska du snart bli ny
du ska skin som du jol
vintern i netti i Verdals vintersol

nu ska du [C#]snart bli [Bb]ny
du ska s[G]kin som du[Cm] jol
v[C#]intern i nitti i [D#]Verdals [Bb]vinters[D#]ol