Nortabs

(Capo på bånd 6)

[E]Je burde kænskje s[A]ynge litt om [H]jinter je ha [E]møtt
[E]Om jinter som har [A]feste seg å [F#m]jinter som har [H]fløtt
[H]Men hjerte mitt har [E]skåfte som [A]hjerter gjør så [E]ofte
[E]Å det å møte j[A]inter er da [H]noe en gjør [E]støtt

Je har møtt mange jinter, som nå er langt a lei
Og mange har je nare, og mange nare meg
Nå sitt je her åleine
og tenkjer litt og meine
men om je tenkjer riktig
det blir en sak for seg

Je tenkjer meg en stæga med mange mange trinn
der giftegæ-æ'rn ungdom
skal møte maken sin
så finn du den du meine, er den eneste og eine
og syns at hu står jevnhøgt med stægaplassen din

Så kjem det rare verset
som je nesten itte kæinn
for ælle har sin stæga i sin egen tankes læinn
og om du står på stægan din, med jinta jevnhøgt trinn for trinn
står jinta på sin egen, ved himmelportens grind

Så møtte du ei jinte
du sjøl var litt for god
det var for stutt ved jorde, på stægan der hu stod
du tenkje det får vara og lette jinta fara
for sjøl så rei du lykkelig på regnbågåns bro

Det skal så lite skjælja, før stægan blir for stor
et navn med gammal klang i, litt ros du fækk i fjor
en tanke fin og drømmeblå som begge går og gjømmer på
og derfor knuse ændre med jønnbeslåtte skor

Å jinter, å jinter, å hjerte mitt for dekk
nå går je her som peppersvenn, og dæinser litt og drekk
og rulle over eine ja, en har det best åleine
det er den gamle visa for den som ingen fekk