Nortabs

[G] [C]

[C]Enbent og krumbøyet slet han seg frem, et landpostbud Per var hans [G7]navn.
[C]Hans hustru var e[C7]nke, de [F]hadde sitt hj[C]em, sin lune og f[G7]redfulle [C]havn

[C]En eneste datter det hadde de to, hun døde kun fire små [G7]år.
[C]Da lå hun der [C7]badet i [F]uskyldens [C]blod, akk skjebne akk s[G7]kjebnen er [C]hård.

[C]Så stundet det da i mot julehøytid, deres eneste sønn var om[G7]bord.
I en [C]skonnert der [C7]gutten med [F]tukt og med [C]flid, seg klamret til [G7]skonnertens [C]ror

[C]For nordsjøen huiet den juledagsnatt, selv måken stakk nebb under [G7]ving.
Og [C]skræk til sin [C7]make, [F]hvor er det dog [C]fatt, akk kjære jeg [G7]ser ingen[C]ting.

[C]Ung Peder, for således var guttens navn, han tenkte som måkene [G7]hist.
Akk [C]fader, akk [C7]moder, [F]hvor er nu min h[C]avn, nu slukkes min [G7]livsgnist for [C]vist.

[C]Den enbente fader nu slepte seg hjem, for posten den var nu le[G7]vert.
Akk [C]smertelig [C7]saktelig [F]slet han seg f[C]rem, hans postsykkel [G7]var jo punk[C]tert.

[C]Da oldingen plutselig åpner sitt blikk, og gråtende ser han en f[G7]ugl.
En [C]havmåke [C7]var det som [F]bar sønnens [C]lik, i nebbet og [G7]ønsket god [C]jul


[C] [G7]
Tr[C]alalla la lall[C7]a la la [F]osv.[C][G7][C]