Nortabs

Capo 3 (Skriv gjerne forslag til endringer for å gjøre taben bedre)

[G]Det e ondt å være våken i de stjerneløse døgn
[D]Det e time for erkjennelse av sa[C]nnhet og av løgn[G]
[G]Det e ingen som kan komme, det e ingen som kan se
[D]Det e du og du aleina som ska e[C]nda lenger n[G]ed


[C]Det e time for ei me[G]sse over s[C]vake øyeblikk
[Em]Det e lyd av stort orkester, men i[C]kkje av m[D]usikk
[C]Det du høre e det ro[G]pet som va inn[C]estengt et sted
[Em]Fra det du aldri kommer ov[D]er, det som b[C]are tar dæ n[Em]ed


[G]Og du får ikkje forsvarer, og du får ikkje forlik
[D]Du e nådeløs som dommer over di[C]ne egne sv[G]ik
[G]Og du dømmes i di uro og umulig rastløshet
[D]Sånn at du og du aleina kommer en[C]da lenger n[G]ed


[C]Over djupet heng ei klo[G]kke, den kan li[C]gne på et skall
[Em]Men den går og går I mørket, uten v[C]isera og t[D]all
[C]Uforstyrrelig I m[G]ørket, uten fø[C]lge, uten stans
[Em]Gjennom tima og seku[D]nder, som om h[C]imlen ikkje fa[Em]nns


[G]Og den har ikkje nå hjerte, men du høre hjerteslag
[D]Der den banke sæ igjennom, rolig v[C]idere mot d[G]ag
[G]I begynnelsen va dagen og en åpen horisont
[D]La det nu bli lys igjen! Sj[C]øl om det gjør o[G]ndt