Capo: 2 A F#m A F#m F#m A F#m A F#m Det er en måne over mønet, som minner om ei jente jeg holdt kjær. D A D E Hun hadde øyne som november, gikk alltid skjult i svarte klær. A F#m A F#m Jeg lurer på hvor hun bor nå, hun sa at livet var noe man fikk låne D A D E Hvis jeg visste vei og nummer, kunne vi danse under en pilegrim måne A F#m A F#m A F#m A F#m Sminker hun fortsatt fjeset hver morra, drikker hun kaffen stadig svart? D A D E Slåss hun for alt som hun tror på, setter hun oftest hardt mot hardt. A F#m A F#m Er hun tro i det lille som store, mener en løgn ikke er å skåne D A D E Hvis jeg visste vei og nummer, kunne vi danse under en pilegrim måne E D A D E Det er så mange måter å falle, enda flere å reise seg på D A E D A E Gjennom årenes stille skumring, er det hun som holder lyset mitt nå, E A hun holder det nå. A F#m A F#m D A D E A F#m A F#m Her nede i midten av landet, ligger jordene under tepper av snø. D A D E Det er en kald og ødslig årstid, som dreper selv de som ikke vil dø. A F#m A F#m Men hvis jeg hadde henne ved min side, ville hun få snøen til å bråne. D A D E Men hvis jeg visste vei og nummer, kunne vi danse under en pilegrim måne E D A D E Det er så mange måter å falle, enda flere å reise seg på D A E D A E Gjennom årenes stille skumring, er det hun som holder lyset mitt nå E D A D E Det er så mange måter å falle, enda flere å reise seg på D A E D A E Gjennom årenes stille skumring, er det hun som holder lyset mitt nå D A D
Kan du disse 4 akkordene? Se 1 288 andre sanger du kan spille →
Kommentarer: