Nortabs

I et [D]eventyrland mot det [Em/D]evige nord
der [A/C#]hav møte himmel og [D]fjell møte [A/C#]fjord
i en [Hm7]værdn' så litn', men [E7]endå så stor
bor [A]æ og min [A/C#]elske[D]de


Bak [D/C]blånende tinda og [G/B]holma og skjær
og [Gm/Bb]blankskurte svaberg og [D/A]vindskjeive trær
kjent [H7]vi to at hjemme va [Em]akkurat her
[A7]æ og min [A/C#]elske[D]de

Sjøl om [D#dim]høstn' e hustri' og [Em]vintern e lang
og [A7/C#]sommern kommer sånn [D]annenhver [A/C#]gang
fant vi [H7]ti' te kværandre og [Em]ord te' en sang
[A7]æ og min [A/C#]elske[D]de

(nynning med akkorder som vers 2)


Om det e alrdi så smått stortsett har vi det godt
skjønt, det hende vi drømme om rikdom og slott
og gløm førr ei stund alt vi tross alt har fått
æ og min elskede

og vi veit det jo begge; det e som det e
den som leve får se, det som skjer det får skje
men, det e nu det må skje, det e nu vi e te
æ og min elskede

så mens høsten følger sommer, og vinter bi vår;
og fortida kviskre, alt førr går
e vi glad før kver einaste time vi får
æ og min elskede


(nynning med akkorder som vers 2)