Nortabs

Falt meg aldri inn - Rune Larsen

[Vers]
[A]Enkle ord blir en [D]vanskelig [A]setning,
[D]eg e [A]sånn, [E]ja eg e [A]sånn
På et [A]blunk byttet [D]livet mitt [A]retning,
[D]i din [A]hånd, [E]i din [A]hånd

[Refreng]
Skal du [E]gå fra meg uten et [D]ord til [A]farvel,
uten [D]smil, uten [A]tårer på [Esus]kinn[E]
Eg [A]kunne gitt deg [D]mer, men eg [A]må jo ha vært [F#m]blind,
at [A]du ble såret, [E]falt meg aldri [A]inn

[Vers]
[A]Mang en gang fikk du [D]grunn til å [A]gi deg,
[D]det e [A]så, [E]det e [A]så
[A]Eg har undret på ka [D]du så i [A]meg,
[D]ikkje [A]gå, [E]ikkje [A]gå

[Refreng]
Skal du [E]gå fra meg uten et [D]ord til [A]farvel,
uten [D]smil, uten [A]tårer på [Esus]kinn[E]
Eg [A]kunne gitt deg [D]mer, men eg [A]må jo ha vært [F#m]blind,
at [A]du ble såret, [E]falt meg aldri [A]inn

[Vers]
[A]Når eg våkner og [D]hjertet mitt [A]banker,
[D]uten [A]deg, [E]uten [A]deg
Stanser [A]drømmer og [D]sanger og [A]tanker,
[D]uten [A]deg, [E]uten [A]deg

[Refreng]
Skal du [E]gå fra meg uten et [D]ord til [A]farvel,
uten [D]smil, uten [A]tårer på [Esus]kinn[E]
Eg [A]kunne gitt deg [D]mer, men eg [A]må jo ha vært [F#m]blind,
at [A]du ble såret, [E]falt meg aldri [A]inn

[Refreng]
Skal du [E]gå fra meg uten et [D]ord til [A]farvel,
uten [D]smil, uten [A]tårer på [Esus]kinn[E]
Eg [A]kunne gitt deg [D]mer, men eg [A]må jo ha vært [F#m]blind,
Nei, [A]at du ble såre[E]t, falt meg ald[A]ri inn